REGELENDRING: Mens 80 prosent av asylsøkerne fra Afghanistan fikk opphold i 2015, fikk bare 27 prosent opphold i 2017. Det skyldes ikke at det har blitt tryggere å returnere. Afghanistan er farligere enn på mange år. Men reglene i Norge er endret, skriver innsenderen. Bildet er fra en markering utenfor Stortinget for ett år siden. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
REGELENDRING: Mens 80 prosent av asylsøkerne fra Afghanistan fikk opphold i 2015, fikk bare 27 prosent opphold i 2017. Det skyldes ikke at det har blitt tryggere å returnere. Afghanistan er farligere enn på mange år. Men reglene i Norge er endret, skriver innsenderen. Bildet er fra en markering utenfor Stortinget for ett år siden. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Oktoberbarna

Stopp retur av barn til Afghanistan

Norge sto for 65 prosent av alle tvangsreturer fra Europa til Afghanistan i 2016, barn og voksne. Norge er også et av få land som returnerer barnefamilier med tvang.

Meninger

Afghanistan er verdens nest farligste land for barn. Redd Barna dokumenterer oppsiktsvekkende forhold for barn og unge som har blitt returnert. Likevel returnerer Norge barnefamilier og ungdommer som flyktet alene til Norge da de var barn. Jeg mener dette bryter barns lovfestede rettigheter, og at Norges praksis må ta slutt.

Birgitte Lange.
Birgitte Lange. Vis mer

La meg slå fast at jeg på ingen måte mener at dette er enkelt. Jeg har arbeidet mer enn fem år i ledelsen i UDI. Jeg vet at alle beslutninger om hvorvidt et barn som søker asyl i Norge får opphold eller skal returneres, er sammensatt. Utlendingsforvaltningen fatter avgjørelser basert på grundige intervjuer og annen informasjon om søkeren og landet søkeren kommer fra. Det gjøres individuelle vurderinger av hver enkelt sak. Den prosessen har jeg vært medansvarlig for. Ingen tar lett på dette.

Så er det ikke tvil om at terskelen for å få opphold i Norge er høy. Politikken er streng og regelverket omfattende. For å få beskyttelse må en person ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse, eller fare for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending.

Vurderingen handler først og fremst om risiko ved retur, ikke hva et menneske har opplevd før han eller hun kom til Norge. En person vil heller ikke anerkjennes som flyktning dersom han eller hun kan beskyttes i andre deler av hjemlandet enn der personen flyktet fra. Det er også mulig å få opphold på humanitært grunnlag om det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.

For barn skal det gjøres andre vurderinger. I beslutningen om opphold for barn og barnefamilier som kommer på flukt til Norge, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Samtidig kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn.

Dette siste åpner opp for vurderinger som kan komme i konflikt med prinsippet om barnets beste. I dagens praksis legges det dessverre altfor lite vekt på barns særskilte sårbarhet og at barn i tråd med internasjonale lover og regler har selvstendige rettigheter.

Som leder i en av verdens største barnerettighetsorganisasjoner, er det mitt ansvar å gjøre alt jeg kan for å sikre at barn beskyttes. Jeg kjenner en stor uro for at Norge ikke i tilstrekkelig grad tar barns rettigheter på alvor. Løsningen er på ingen måte at alle barn som søker om asyl skal få bli. Retur er viktig for å ivareta asylinstituttet, og rask retur til hjemlandet kan være det beste for barn. Men ikke til Afghanistan!

Redd Barna arbeider i Afghanistan og vet svært godt at barn ikke er beskyttet der. Flere av barna og ungdommene som returneres fra Norge og andre land, har blitt forsøkt vervet til væpnede grupper. De frykter å bli drept, kidnappet eller utnyttet i kriminalitet. Mange opplever diskriminering og stigmatisering, og de får lite eller ingen støtte etter retur.

Dette kommer fram i en ny rapport der Redd Barna har snakket med barn og unge som er returnerte fra europeiske land til Afghanistan. Vi har intervjuet 57 barn og unge som har blitt returnert, og 30 barn og unge på mottak i Norge og Sverige. Vi har snakket med barn i familier, enslige mindreårige og ungdommer som nå er over 18 år, men som flyktet alene til Europa da de var barn.

Alle barna og ungdommene vi har snakket med var mindreårige da de søkte asyl i Europa, og har derfor rett til å få søknaden vurdert i tråd med barns særskilte rettigheter i FNs barnekonvensjon. Vi har snakket med foreldre, representanter og interessegrupper. Så vidt vi vet, er det første gang det er samlet inn slik informasjon på en systematisk måte i dette omfanget.

Funnene er alvorlige. Nesten tre av fire av de returnerte barna og ungdommene forteller at de ikke følte seg trygge under og etter returen. Over halvparten opplevde vold og tvang. En av fem forteller at de har blitt forsøkt rekruttert til å begå voldelige handlinger, mens mange andre forteller at de opplever diskriminering, usikkerhet, isolasjon og håpløshet.

Etter retur fikk barna og ungdommene liten eller ingen støtte. Spesielt er situasjonen vanskelig for dem som mangler nettverk i Afghanistan. Fire av fem planlegger å flykte igjen i løpet av det neste året.

Samtidig som situasjonen i Afghanistan har blitt kraftig forverret de siste årene, har nåløyet for å få opphold blitt trangere. Mens 80 prosent av asylsøkerne fra Afghanistan fikk opphold i 2015, fikk bare 27 prosent opphold i 2017. Det skyldes ikke at det har blitt tryggere å returnere. Afghanistan er farligere enn på mange år. Men reglene i Norge er endret.

I 2016 endret UDI sikkerhetsvurderingen i Afghanistan-saker slik at langt flere områder i Afghanistan ble ansett som trygge. Samtidig endret regjeringen politikken og fjernet noe som heter rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen.

Endringen førte til at barnefamilier og ungdom som ikke kan returneres til hjemstedet sitt fordi det er for farlig, i større grad enn før returneres til et annet sted i landet. De sendes ikke hjem, men tilbake til flukt i eget land. Denne lovendringen har blitt kritisert av blant annet FNs høykommissær for flyktninger for å være i strid med flyktningkonvensjonen.

Likevel returner Norge barn. Norge sto for 65 prosent av alle tvangsreturer fra Europa til Afghanistan i 2016, barn og voksne. Norge er også et av få land som returnerer barnefamilier med tvang.

Afghanistan er åpenbart ikke trygt. Asylpolitikk er kompleks og ikke alle som kommer til Norge skal få bli. Men dagens praksis med retur til Afghanistan av barnefamilier og ungdommer som flyktet alene til Norge da de var barn, er uholdbar og må umiddelbart ta slutt.