Stopp rocke-toget!

Halden er det mest naturlige stedet for et norsk rockemuseum, sånn er det bare.

FOR NOEN UKER tilbake satt jeg på fly til Texas og hørte på en av musikkanalene i setet. Og hoppet i stolen. Diskjockeyen spilte tre norske band på rad og sa «Three songs from Norway, unquestionably the most important country musically in the world right now.» Du verden, at jeg skulle høre de ordene i min livstid! Men det sier mye om nivået på norsk musikk i våre dager.

Fra å være et land som er ensbetydende med dølle og ufrivillig komiske band, har vi klart å omvende resten av den hippe musikkverden. Samme det, vi vet hvor bra vi er, men for å nå gjennom, har vi måttet overprestere.

Det er fint å kunne prate om Motorpsycho, Sondre L, Kings of C, Lars Horntvedt, Turbogutter, osv osv, istedenfor A-Ha, for helvete. Og dette får meg til å lure litt.

Trondheim er plukket ut som den sterkeste kandidaten til å huse et rockemuseum. Men all diskusjon rundt et norsk rockemuseum har hoppet lett over det viktigste spørsmålet: Trenger vi virkelig et rockemuseum? Vil ikke et ettroms skur på Skui hatt plass til det meste? Litt brutalt kanskje, men rockemusikere er ikke kjent for å være altfor «stå på krava», kan du si, og sliter med mindreverdighetskomplekser om det meste. I forhold til jazz, opera, pling plong, klassisk og folkemusikk, virker statsstøtte, pensjonsordninger, sykepenger, ja til og med et museum, litt for ordentlig for de udisiplinerte rockehorder. Nesten litt småborgerlig. Men det er to gode grunner til å ha et slikt museum:

1. For å dokumentere norsk rockehistorie. Det fantes faktisk en tid hvor ungdom gjorde opprør under forestillingen av «Rock Around the Clock» og utenfor konsertene til Louis Armstrong (!) og snart er det ikke mange igjen som kan fortelle om dette. Et sted ungdomsskoler kan besøke og høre hvordan en av våre viktige kulturretninger ble til.

2. For å arkivere norsk rockemusikk. «The Country Music Hall of Fame» i Nashville er simpelthen et av de beste museer i verden. Jeg håper at de som eventuelt lager et norsk rockemuseum tar en studietur dit og stjeler uhemmet. Intelligent, underholdende, stilig. Hjertet av museet er arkivet. Her står mennesker bak veldige glassvegger og overfører countrymusikk fra voksruller og steinkaker til digitale media. Det gir museet en mening og et liv. Som sagt, der er nå norsk rocks historie skapes, og det burde dokumenteres.

MEN HVOR SKAL museet stå? Det har vært underholdende å følge med på debatten så langt, og jeg tenkte å gjøre noe så idiotisk som å stikke hodet i skuddlinjen og komme med et par betraktninger:

 Namsos: Tja. Ikke en veldig seriøs contender. DDE burde huskes som et prakteksempel på hvordan musikere kan ta kontroll over og styre sin egen karriere. Helt fantastisk. Men i musikksammenheng har de like mye relevans til rock som Sven Ingvars.

 Stavanger: Ja, hvorfor ikke? Fin by, og masse bra musikk som kommer derfra. Det eneste er at de ikke virker så ivrige på museum selv, hvis jeg har forstått det rett.

 Grünerløkka: Nå er jeg Løkkepatriot omtrent som en junkie er heroinpatriot, så alt jeg sier her blir litt subjektivt. Men allikevel har jeg vansker med å se noen veldig gode grunner til at museet skal stå her. Historiske grunner, vel og merke. Klart Løkka er sentralt og det kryr av musikere og medianisser (ja, jeg er begge deler), men er det grunn nok? Har Grünerløkka hatt en stor rolle i norsk rockehistorie? Nei. Det beste argumentet for at et museum kan være i distriktene er Cleveland-eksempelet. Rockens Hall of Fame står i Ohio og er meget godt besøkt. Det står et sted hvor den lokale befolkningen vil ha det og setter pris på det. I sine naturlige omgivelser, kan du si...

 Halden: Den eneste by i Norge hvor alle innbyggerne får utdelt Lee Hazelwoods «Cowboy in Sweden» sammen med fødselsattesten. For deg som ikke har vært i Halden, du aner ikke hvor dypt rockesjelen sitter. Hvis ti mennesker reker gatelangs, vil fem av dem ha en gigbag over skulderen. Roky Eriksson siver ut av bilvinduene, og det er bare bestemødrene. Et samlet bystyre vil ha museet ditt, Krf. inkludert. Motorpsyco, Dum Dum, Big Bang, Yum Yums, Supersilent, Madrugada, you name it, et hvert band med cred drar hit for å spille in. Halden er Norges rockeby nummer en, sånn er det bare. Listen over band som byen har avlet fram er uendelig. At den ligger nær Sverige, derimot, er et tulleargument. Storebror er antakeligvis like interessert i å besøke et norsk rockemuseum som nordmenn er i å besøke et monument over engelske skihoppere.

OG HVOR SKAL pengene komme fra? Godt spørsmål, og initiativtagere rundt Halden-alternativet har foreløpig ikke gode nok svar. Her må det jobbes. Det er heller ikke utenkelig at brorparten av besøkende ville være sommerturistene som benytter sjansen til å stikke innom samtidig med et besøk til Fredrikstens Festning. Men hva så? Jeg kan heller ikke se for meg et stappfullt Rockemuseum på Grünerløkka en regntung tirsdag i mars.

At Tom «Seksløper» Skjeklesæther har vært vel ivrig for Halden-alternativet er ikke noen bombe, men bak ham står hele Halden samlet.

Og, lik det eller ei, mannen har rett. Halden er det mest naturlige sted for et norsk rockemuseum, hvor det kan trives og vokse i sitt rette element. Det lukter øl, tobakk og sagbruk, men slik er rock, altså, og slik burde det være.