UMETTELIG: Bitcoins umettelige energibehov er tilsynelatende et uoverstigelig problem for teknologien: Gamle bitcointransaksjoner sikres av en stadig større mengde strøm og regnekraft etter hvert som nye transaksjoner verifiseres og legges inn i Bitcoins blokkjede. Foto: NTB Scanpix
UMETTELIG: Bitcoins umettelige energibehov er tilsynelatende et uoverstigelig problem for teknologien: Gamle bitcointransaksjoner sikres av en stadig større mengde strøm og regnekraft etter hvert som nye transaksjoner verifiseres og legges inn i Bitcoins blokkjede. Foto: NTB ScanpixVis mer

Stopp subsidieringen av digitalgruvene

Spekulanter i digital valuta bør kunne betale strømmen sin sjæl.

Meninger

Det hamres på ny i norske gruver. Også denne gang er gruvedriften svært energikrevende og forurensende.

Den digitale valutaen Bitcoin bygger på såkalt blokkjedeteknologi, som i praksis er en logg hvor man lagrer alt på flere lagringsenheter, og ikke overskriver gamle oppføringer. Styrken ved dette er at valutaen kan fungere desentralisert, uten noe bankvesen som tredjepart. Ulempen er at teknologien er enormt energikrevende.

Energimengden som brukes for å utvinne bitcoins - såkalt «bitcoin-mining», er per i dag 73 terrawatttimer årlig, tilsvarende hele Østerrikes årlige energiforbruk. Ifølge Digiconomist kreves det energi tilsvarende det daglige energiforbruket til 30 amerikanske husholdninger for å gjennomføre én enkelt transaksjon med den digitale valutaen.

Til sammenligning er den samme energimengden tilstrekkelig til å gjennomføre 500.000 visa-transaksjoner.

De svimlende energimengdene bitcoin legger beslag på, er raskt økende. Energibruken er i dag nesten fem ganger høyere enn for et år siden. Valutaen er et raskt voksende klimaproblem, med et beregnet klimaavtrykk på 444 kilo Co2 per transaksjon.

Det utvinnes bitcoins også i Norge – og det med hjelp fra svært reduserte kraftpriser. I Norge betaler datasentre med lagring og prosessering av data som næringsvirksomhet elavgift på 0,48 øre per kilowattime. Elavgiften for strøm er vanligvis 16,58 øre. Dette, som i praksis er et avgiftsfritak, kommer også bitcoinutvinnere til gode.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå reagerer skattemyndighetene. «det er en svært uheldig konsekvens av denne regelen at kryptovalutta skal tilgodeses med en lav avgiftssats på elektrisk kraft (...) Det produseres så vidt skattekontoret kan bedømme ingenting av verdi for samfunnet for øvrig. Formålet synes primært og nærmest alene å være ren verdispekulasjon, hvor innsatsfaktoren primært er kraft », skriver Skatt Vest i et brev til Skattedirektoratet gjengitt i Dagens Næringsliv.

Blokkjedeteknologien kan bidra - og bidrar - til mange nye løsninger innenfor flere områder. Globalt er mange ekskludert fra det finansielle systemet – uten tilgang på bankkonto eller kreditt. Men bitcoin og andre kryptovalutaer må i dag betraktes som rene spekulasjonsobjekter. Verdien av én bitcoin har i løpet av det siste året svingt mellom 3000 og 17.000 kroner – ikke akkurat noe man vil ha lønna si utbetalt i.

Selv om valutaen skulle bli stabil, er det umettelige energibehovet tilsynelatende et uoverstigelig problem for teknologien: Gamle bitcointransaksjoner sikres av en stadig større mengde strøm og regnekraft etter hvert som nye transaksjoner verifiseres og legges inn i Bitcoins blokkjede.

Mange klimatiltak er upopulære fordi de er dyre. Men dette bør være lavthengende frukt: Stans subsidiene til utvinning av bitcoins. Spekulanter bør kunne betale strømmen sin sjæl. Subsidiering av klimaskadelig gruvedrift kan ikke forsvares, heller ikke når gruvedriften er digital.