Stopp tiden, jeg vil av

Et avansert og intelligent skråblikk på en verden der menneskene tror de kan kontrollere tida.

I Washington D. C. fins et tidsdirektorat, der verdens offisielle tid blir målt og justert ved hjelp av store atomdrevne ur. «Her tikker sekundene med en nøyaktighet som verken en vekt eller linjal kan måle seg med. Det største avviket som kan akkumuleres i løpet av en dag, tilsvarer mindre enn bredden av et hårstrå i forhold til avstanden mellom jorda og sola, til sammen et sekund på en million år.»

Dette skriver James Gleick, som besøker Tidsdirektoratet i et forsøk på å forstå samfunnets oppjagete rytme. Menneskene vil beherske tida ned til minste brøkdel av et sekund. Men innser vi konsekvensene av dette? James Gleick tror nok ikke det.

Tidsfiksert

Mange forfattere har oppdaget at vi lever i en tidsfiksert verden, og stadig flere utgivelser om tid og hastighet ser dagens lys.

Her hjemme har vi fått bøker om «Tidens historie» og «Øyeblikkets tyranni», og stress og livskvalitet er aktuelle temaer for den jevne leser. De fleste synes å mene at verden, og følgelig våre egne liv, hele tida går «fortere og fortere».

Skråblikk

Det er denne følelsen James Gleicks vil til livs, gjennom sitt litterære skråblikk på den moderne verdens kjennetegn. Dette innbærer undersøkelser av dørknapper i heiser, venterom, Internett, flyplasser, action-filmer og mye mer. Alt sammen våkent observert, og anrettet med slentrende, presis sjarme. Når Gleick beskriver de stadig kjappere TV-nyhetene som en ny form for haiku-diktning, treffer han spikeren ganske presist på hodet.

Likeledes har han et poeng når han peker på hvilken umulig jobb e-posten vil skape for framtidas historikere, med utgangspunkt i de åtte millioner dokumenter som Clinton-administrasjonen alene mottok.

Dessuten er det greit å få vite at begrepet kjedsomhet er en moderne oppfinnelse. I den grad dette gjør noe fra eller til, for den som lider av manglende tiltak. Eller manglende tid, for den saks skyld. På den annen side er det akkurat slike som helst bør lese Gleicks bok.

«Fortere og fortere» inneholder verken formaninger eller konklusjoner. Den observante leser kan tenke selv, og benytte seg av Gleicks skarpe blikk der det eventuelt måtte passe. Dette krever riktignok både tid og oppmerksomhet. Men det har de fleste av oss, hvis vi bare gidder. Kort sagt - slapp av, les en bok!