Stopp tidstyvene!

Jobb mer, på natta, i helga, uten fast ansettelse og meld deg på tidsklemmekurs for å kjøpe ti bursdagsgaver om gangen.

UNDER OVERSKRIFTEN

«Ja, blondiner er kaldere i huet» bekreftet Dagbladet at blondiner stiller sterkere, selv i sykkelløp. OL-håpet Anita Valen ville bleke det svarte håret britney-blondt, og en professor forklarte at det vil gjøre henne mindre svett i toppen og slik gi et fortrinn i løpa.

En rask undersøkelse viser at det lønner seg å være blond uansett hva du vil drive det til. (Jeg konsentrerer meg om kvinner her, menn har en tendens til å komme seg opp og frem selv uten hår på hodet.)

 Blondiner har mer makt: Fire av fire kvinnelige partiledere i landet er blonde. Fem av åtte statsråddamer.

 Blonde damer tjener best: Celina Middelfart og Elisabeth Grieg er bare to eksempler.

 Blond rettferdighet: Brunetten Veronica fikk livsvarig fengsel, mens blonde Kristin slapp med to år.

 Blondt er best: Norge topper igjen FN rangeringen over verdens beste land å bo i. Sølvet går til Sverige. Landene med de friskeste, rikeste og mest velutdannede innbyggerne er også de med flest blondiner.

Det ser ut til at jeg har funnet vidundermedisinen, enten det er damer som vil gjøre karriere eller u-land som vil klatre ut av fattigdomsfella: Gjør som Marilyn, blek håret, bli blond! Ikke le. Virkeligheten er full av slike «blonde løsninger»: En finner et land som gjør det bra, analyserer seg frem til noen særtrekk ved denne vinneren og anbefaler så at alle andre følger samme oppskrift. For seint erfarer en at den blonde løsningen har bivirkninger.

NÅ ER DET

a rbeidslivet som er utsatt for blonde løsningsforslag: Jobb mer, og på kjipere tidspunkter. Arbeidslivslovutvalget la i vår frem forslag til en ny lov for arbeidslivet, flertallet vil blant annet tillate mer overtid, mer jobbing om natta og i helgene. Tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe mener at ansatte i bedrifter som er presset av konkurranse fra utlandet bør si ja til å jobbe førtitimersuke, uten mer lønn. Det er mulig utvalgsmedlemmene og ekspresidenten har hatt for mange seine kvelder på kontoret til å få med seg «tidsklemmedebatten». Eller mener utvalgsleder Ingeborg Moen Borgerud at tidsklemma bare er murring fra trettifemåringer som vil ha fire barn, fem styreverv, sjefskontor, grønt kort og hjemmebakt brød, men surner når de ikke rekker å bruke opp klippekortet på Cinemateket fordi de må pakke inn fire ganger 24 er lik 96 hjemmelagde adventskalendergaver? Vel, den store andelen kvinner på deltid viser at problemet er litt større. «Kvinner blir skjøvet ut i deltidsyrkene fordi de må gjøre ubetalt omsorgsarbeid hjemme», sier likestillingsdirektør Long Litt Woon til Klassekampen (27.07.04). Hvis du sliter med å kombinere fulltidsjobb og familie i dag, hva da med førtitimersuken til Ulltveit-Moe og søndagsvaktene til Moen Borgerud?

NETTOP MIDLERTIDIGE

ansettelser og fleksibel arbeidstid har lenge vært OECD sin oppskrift på å få flere i arbeid. Først nå har i-landklubben oppdaget at medisinen har bivirkninger. OECD employment outlook 2004 kan fortelle at «fleksible arbeidstider» som kveldsvakter, nattarbeid og helgearbeid medfører mer stress i familiene. Dette er visst nytt for økonomene i Paris. Rapporten råder derfor medlemslandene til å ta tenke mer på familieliv og «sosiale hensyn» når arbeidsmarkedet «reformeres». Den ti år gamle arbeidsmarkedsstrategi til OECD, er et stjerneeksempel på en «blond løsning». Økonomer og politikere så på land som USA, der ledigheten var lavere og arbeidsmarkedet mer «fleksibelt», og konkluderte med at fleksibilitet var selve Løsningen. Negative konsekvenser ble oversett, eller avfeid med at det var prisen en måtte betale for å bekjempe arbeidsledigheten.

Gjør som amerikanerne; fleksibiliser! Byråkratene og arbeidsgiverrepresentantene i lovutvalget tror visst fremdeles at OECDs blonde løsning er det Norge trenger. De vil også gjøre de lettere å bruke midlertidig ansatte. Mer ekstraarbeid skal kunne avtales direkte med den enkelte. Tør du si nei til mer overtid når det er en måned igjen til vikariatet går ut og du håper på et nytt?

DET HADDE

vært lettere å heie frem rådene fra utvalget dersom medisinen virket: Men etter ti år med fleksibilsering av arbeidsmarkedet er ledigheten i OECD-landene fremdels nesten like høy som for ti år siden -og høyere enn på 70 og 80 tallet. Erfaringene viser at det å bruke midlertidig ansatte ikke er noen kongevei til å få flere i jobb. En doktorgrad fra Universitetet i Lund viste for eksempel at bare hver fjerde vikar fikk fast jobb etter to år (Dagens Næringsliv 4.08.04). Midlertidig ansatte får mindre videreutdanning enn de faste, noe som øker sjansen for å miste jobben, og som gjør det verre å få en ny. Samtidig har OECD oppdaget at det finnes land (de skandinaviske blant annet) som klarer å kombinere høy yrkesdeltakelse og lav ledighet, med større jobbsikkerhet og mindre «fleksible» arbeidsdager (og netter) enn modelland som USA. Norge har hittil vært en sinke i fleksibilisering. Likevel har vi høy yrkesdeltakelse og lav andel langtidsledige sammenlignet med andre i-land. Det «ufleksible» arbeidslivet fungerer slik at mange kan delta og at færre blir fanget i ledighetsfellen for godt. Årsaken er neppe den høye blondineandelen vår. Men om forslagene til Arbeidslivslovutvalget og Ulltveit Moe slår igjennom, vil det føre til et tøffere og mindre inkluderende arbeidsliv. Og gjett hva som skjer da. Stalltips:

 Tøffere arbeidstider gjør at færre kan henge med; flere på uføretrygd.

 Yrkesdeltagelsen synker når arbeidstiden blir lengre og mindre familievennlig. Det betyr færre til å klippe hår og pumpe olje, og færre til å dele på regningen for barneskoler og folketrygd.

 Midlertidig ansatte venter med barn til jobben er fast. Fødselsstallene stuper som de har gjort i I-land der det er vanskeligere å kombinere jobb og familie.

 Enda flere på deltid. Det er oftest mamma som velger deltid. Likestilling adjø.

Hverken utvalgsleder Moen Borgerud eller representantene fra NHO og resten av arbeidsgiversiden er visst særlig bekymret for slikt. Kanskje satser de på å sende hele folket på tidsklemmekurs? Yrkesveileder Hanne Hide kurser stressa foreldre til å prioritere og effektivisere. (Dagbladet 17.08.04) «Kjøp ti barnebursdagsgaver om gangen», råder Hide. Jeg foretrekker rådet fra psykolog Morten Müller-Nilsen i samme artikkel: «Tidsklemma skyldes at en sier ja til for mye.» Start med å si nei til den nye arbeidslivsloven. Spar oss for flere blonde løsninger.