VANT I RETTEN: Artikkelforfatter Bitte Vatvedt i 2006, etter at hun vant arbeidsrettssak mot NRK.
Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN/Dagbladet
VANT I RETTEN: Artikkelforfatter Bitte Vatvedt i 2006, etter at hun vant arbeidsrettssak mot NRK. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN/DagbladetVis mer

Stopp trakassering av varslerne

Jeg fraråder å varsle så lenge varslerne må ta støyten fra redde og farlige ledere som hevner seg og går fri.

Debattinnlegg

Trakassering på jobben er et stort problem. Varslerne er særlig utsatt.Ledere som trakasserer og begår arbeidsmiljøkriminalitet går fri.Derfor er det en altfor stor risiko å varsle. Jeg fraråder å varsle så lenge varslerne må ta støyten fra redde og farlige ledere som hevner seg og går fri. Lov og rett beskytter ikke varslere. 

100 000 rammes av trakassering på jobben hvert år, viser forskning. Grunnlaget for dette tallet er de som fortsatt er i jobb. De tusener som presses ut av jobben, mister helse og ender utafor arbeidslivet er ikke med i beregningene. Ulovlig og farlig lederadferd er ofte grunnen til at det varsles. Derfor tar lederne hevn overfor varslerne. Å trakassere har til hensikt å demonstrere makt, tvinge noen til å adlyde, utnytte noen til egen vinning, eller skaffe seg fordeler på andres bekostning.

«En mann som er redd, er et farlig dyr», skriver John Steinbeck i Øst for Eden. Det snakkes i nyttårstaler og festtaler, men ingen ting skjer.

Politikk- og næringslivsledere snakker og snakker om produktivitetsøkning, effektivitetsøkning og kostnadseffektivitet. Det er veldig dyrt å la trakasseringen bare få fortsette. Det har en stor kostnad for den enkelte som rammes. Kostnaden for samfunnet er enorm!Har norsk arbeidsliv råd til  å la dårlige og farlige ledere bare fortsette? Kan noen forestille seg hva det koster å påføre flere ti  tusener av mennesker sykdom og lidelser, til dels svært alvorlige helseskader årlig?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi må tørre å stille spørsmålet.

Jeg vet ikke hva det kosta å trakassere helsa og arbeidsevnen fra meg etter at jeg varsla, men det kosta min arbeidsgiver NRK noen millioner og  samfunnet mange millioner.

Jeg vet at de menneskelige kostnadene for meg var enorme. Jeg er en av de ti tusener som er ramma av dårlige og farlige ledere. Selv om de som har begått overgrepene blir dømt, går de fri. De sitter fortsatt trygt i sine jobber.

I boka «NRK bak fasaden», som kommer ut i dag, skriver jeg om de metodene som blir brukt for å krenke og true ansatte til å si opp jobben og fraskrive seg alle rettigheter for framtida i en hemmelig avtale. Sånn skjuler overgriperne sine ulovligheter. Disse hemmelige avtalene tvinges også fram innafor rettsvesenet. Hva slags rettsvesen er det vi har?

Hvis noen hadde slått meg helseløs og ufør, ville vedkommende blitt straffa med fengsel. Å trakassere en ansatt helseløs og ufør, medfører ingen straff. Det er Norge anno 2015.

I boka argumenterer jeg for at ledere som begår overgrep og lovbrudd må straffes personlig. Ikke bare en ubetydelig økonomisk foretaksstraff. Å skade noen psykisk må straffes på lik linje med fysiske skader. 

Hemmelige avtaler i arbeidslivet må bli ulovlig. Det er det viktigste verktøyet for å skape splitt og hersk, begå overgrep og lovbrudd for så å tildekke arbeidsmiljøkriminaliteten i hemmelige avtaler. Dette hemmeligholdet setter fagbevegelsen utafor. Det burde LO og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene være opptatt av. De har vært sørgelig fraværende i denne debatten.

Jeg er for et åpent arbeidsliv som styrker felleskapet, arbeidsgleden og produktiviteten.

Jeg argumenterer i boka for at vi må ha et helsevesen som forstår og kan behandle de som rammes av krenking og trakassering i arbeidslivet. Forskning viser at 40 prosent av de som rammes, altså 40 000 mennesker hver år, tenker på å begå selvmord. Mange gjør det. Det er ei tung bør. NAV må ikke være den tunge stenen til byrden som de er i dag.