Stoppmelding!

Så skjer det igjen – en Fremskrittspartimann taler rett fra hjernestammen: «Vi må sørge for at de som er her blir integrert på en skikkelig måte. Det handler om grensesetting, og er ikke annerledes enn å oppdra barn og hunder.» Så sier nybakt FrP-byråd i Bergen, Øistein Christoffersen til Åsane Tidende. En ubetenksomhet, en forvirring – vil noen si, og glemme det. Men «Du har ikke lov til å gå der å glemme!» roper Arnulf Øverland med siste pust av sin stemme, og fortsetter:

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!

De puster på hatets og

ondskapens glør!

Det går brune lyn av rasisme gjennom Fremskrittspartiets historie fra Anders Lange fram til Øistein Christoffersen.

16. april 1963 skrev Anders Lange, Fremskrittspartiets grunnlegger, på side 1 i sin avis, Hundeavisen: «Alle som går inn for sort flertallstyre i Sør-Afrika er forrædere mot den hvite rase.» Det er sterke holdepunkter for at Anders Lange fikk hemmelig økonomisk støtte fra Apartheidregimet i Sør-Afrika. Eschel Rhoodie som arbeidet i det sørafrikanske informasjonsdepartementet skriver i sin selvbiografi: «Vi finansierte Langes parti slik at de kunne lansere ukeavis. Deretter ga vi dem mer penger slik at han var i stand til å kjøre en brukbar kampanje ved valget samme år (1973).» Anders Lange hylles på Fremskrittspartiets hjemmeside den dag i dag.

Det er naturlig fordi hans rasistiske ånd går igjen blant andre i Carl I. Hagen.

Her er tre klipp fra Mørkets arkiv, uttalelser fra Fyrsten selv:

– Under valgkampen i 1987 leste Hagen med harmdirrende stemme opp et brev fra en innvandrer om at muslimene planlegger å overta Norge. Brevet var falskt, men Hagen klarte å så gift.

– 13/07/04 kaster Hagen skam på profeten Muhammed til jubel fra menigheten Levende Ord i Bergen: «La de små barn komme til meg, sa Jesus. Jeg kan ikke skjønne at Mohammed har sagt det samme, sa Carl I. Hagen, mens forsamlingen lo. I tilfelle måtte det være: La de små barn komme til meg slik at jeg kan utnytte dem i min kamp for å islamisere verden.»

– I år gir Hagen ut sin siste løgn med tittelen Ærlig talt. Her omtaler han muslimenes Jesus slik: «...krigsherren, voldtektsmannen og kvinnemishandleren Muhammed, som myrdet og aksept- erte voldtekt som erobringsteknikk.»

Slik taler Stortingets visepresident. Denne mannen er nummer 4 i rang i Norge. Det burde være nedenifra.

FrP er ikke alene om å stjele verdighet, frihet og trygghet fra innvandrerne.

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresdrap, narko og terror ruller som ekko gjennom Holmgang, Redaksjon 1, VG og Dagbladet. Til slutt kan vi tro at sånn er innvandrerne – skumle kloner av hverandre – en flokk hunder. I Aftenposten 18/09/07, kommer Irfan Qaiser med et fortvilet hjertesukk: «Jeg har nettopp søkt etter ordet pakistaner i Aftenposten på nettet. Jeg er 32 år, lærer, sitter med mange tunge offentlige verv og er musiker på fritiden. Men ifølge Aftenposten er jeg ikke mye mer enn en kriminell dritt.»

Hvorfor er denne hetsen mot innvandrerne, frontet av FrP, farlig? Hvem skader den norske rasismen?

Først og fremst innvandrerne selv. Det gjør vondt som faen, inn i sjelen:

å bli sett ned på

å få Guden sin spyttet på

å være et fryktet menneske

å bli kalt en hund.

Ord skaper fiendebilder som igjen kan føre til angrep på liv og eiendom.

24/04/99 drukner Arve Berheim Karlsen (17) i Sogndalselva etter å ha blitt jaget av to personer som roper rasistiske drapstrusler.

26/01/01 blir Benjamin Hermansen (15) knivdrept av to nynazister på Holmlia.

I 2006 blir en 18-åring i Halden tiltalt for fire branner og 11 skadeverk på eiendeler tilhørende innvandrere. Han begrunner sine forbrytelser med at «han vil ikke ha muslimer i Halden.»

06/08/07 blir Ali Farah slått ned i Sofienbergparken og pådrar seg alvorlig hjerneskade. Ambulansefolkene nekter å ta ham med til sykehus. Statens helsetilsyn konkluderer med «klart diskriminerende oppførsel med rasistiske overtoner.»

I den grad Fremskrittspartiet er med på å skape frykt og fiendskap mot «De andre», må partiet ta medansvar for at rasistisk motiverte forbrytelser skjer.

Rasismen skader ikke bare innvandrerne. Den skader også selve storsamfunnet. Rasismen kan ødelegge det verdigrunnlaget Velferdsstaten bygger på. Vi har utviklet en sosial sivilisasjon hvor det styrende prinsipp er å ville hverandre vel – skape og dele økonomiske livsbetingelser, skole, helse, verdighet og trygghet. Hvis rasismen får feste i den norske folkesjelen, sier vi samtidig Adjø Solidaritet. Samhold og likeverd må gjelde alle menneskene i et land. Alternativet heter Apartheid, som betyr atskillelse.

Her er vår felles politiske utfordring: Å bygge Velferdsstaten videre slik at hver enkelt av de 4.710. 327 innbyggerne i dette landet inkludert de 286.234 med innvandrerbakgrunn, får et samfunn:

å høre til i

å være trygg i

å arbeide og elske og

   eksperimentere i

å dyrke sin Gud og

   lete etter mening i

å gjøre det bedre for

   sine barn og barnebarn å leve i.

I stedet for å rope med i Fremskrittspartiets hylekor – Bli som oss! Nå! – bør vi glede oss ved mangfold og forandring. Å være norsk må ikke være skrevet på en steintavle av Ivar Aasen og Carl I. Hagen til evig til. Å være norsk må være i utvikling. Her kommer innvandrerne inn med godt nytt: Dyder og verdier fra Koranen, stolte familietradisjoner, vakre kropper, nye gener, frisk kunst, flid og arbeidsmoral, garam masala og punjab tandoori.

Martin Luther King sa: «Det er ikke de onde menneskers ondskap som er det farlige, men de gode menneskers taushet og passivitet.» Derfor må vi sende Stoppmelding! til Fremskrittspartiet hver gang de kaller medborgerne våre hunder eller kriminelt avskum eller potensielle landsforrædere. Antirasistisk arbeid er samtidig å bygge og trygge Velferdsstaten. Det er å gi klar melding ut om at vi vil ikke ha et samfunn som består av hunder og herrefolk. Vi vil ikke ha to norske hus: Et hundehus og et Herskapshus. Vi skal bygge Det norske hus etter Haldis Moren Vesaas tegning:

Og den som er rik vil ha seg

eit hus som er såleis bygt

at alle som høyrer til huset

kjenner det godt og trygt

og såleis at framande gjerne

kjem innom dørene der

og aukar den rikdom som finst

   der før

med alt det dei sjølve er