Stor, flott og gøy

Det er ikke originaliteten som gjør Diddy Kong Racing så bra. Likhetstrekkene med tidligere Nintendo-suksesser som Super Mario 64 og Mario Kart 64 er mange og tydelige. Det er andre ting som stiller spillet i en klasse for seg. For det første har det bred appell (her kan både barn og voksne ha det moro - et stort pluss for spill i denne prisklassen). For det andre er grafikken, lydbildet og spillbarheten svært bra - og kanskje aller viktigst: Det er både såre enkelt å skjønne, og på de første nivåene også å spille. Samtidig er det overraskende komplisert å komme seg gjennom. Det gir spillet svært høy (og lang) underholdningsverdi.

Prinsippet er enkelt: Velg spiller og konkurrer på forskjellige baner. Enten i go-cart, luftputebåt eller småfly. Hver gang du vinner får du poeng som igjen gir deg adgang til nye baner. Det er bare det at antall baner og motstandere virker nærmest endeløse. I det du tror det nærmer seg slutten, åpner det seg en ny verden med nye baner. At det hele utspiller seg i et slags Super Mario-univers og er befolket av diverse dyr (ekorn, mus, skilpadder, sjimpanser, dinosaurer, blekkspruter osv), gjør det hele bare enda bedre. Ved å bevisst ikke tilstrebe en så naturtro grafikk som mulig, men tvert i mot velge en tegnefilm-kvalitet, har spilldesignerne gjort det lettere for seg selv - og tilført spillet solide mengder sjarm.

Skal du kjøpe et Nintendo 64-spill til å legge under juletreet i år, et spill som treffer flere generasjoner spilleglade, er dette et godt valg. At opptil fire kan spille samtidig trekker også opp. Super Mario 64 er nok fremdeles et hakk bedre, men så skal det også mye til å komme opp på det nivået. Klar, ferdig, kjør!