Stor fortellerkunst

I et offentlig klima som vårt, der mediesirkusets intellektuelle dverger boltrer seg fritt og ubesværet, blir det tvingende nødvendig å lytte når noe vesentlig først sies.

Nå er det danske Carsten Jensen som har noe på hjertet, og da lytter man gjerne. Denne boka er i mer enn én forstand er ruvende verk, som i kraft av sin intense, eksistensielle oppriktighet burde være obligatorisk lesning for alle tenkende mennesker. Urovekkende og til tider forstemmende, men aldri likegyldig. Kort sagt - stor fortellerkunst.

Ensom reise

Forfatterens ensomme reise bringer ham gjennom det tidligere Sovjetunionen, via Kina, Kambodsja, Vietnam og Hongkong - før han i bind nummer to reiser videre over Stillehavet. Ikke som noen dannelsesreise, men som et modent menneskes genuine forsøk på forståelse overfor det fremmede. Underveis møter han en rekke menneskeskjebner, hvorav flere blir levende portrettert.

Leseren husker den 29-årige Jevgenij, en patetisk, men desperat leder for en liten gruppe militante kosakker i Russland, den kambodsjanske brodermorderen Veassnars bekjennelse om barndommens skjebnesvangre tysting til Røde Khmer, en åndelig, vietnamesisk «skrulling» kalt Kokosnøttmunken, som med stor selvfølgelighet kobler amerikansk romfart sammen med østlig spiritualisme, og mange flere. Dessuten absurde historier, om for eksempel en ti meter høy høne-skulptur i Vietnam: «En grotesk og fullstendig meningsløs betonghøne på størrelse med et treetasjers hus midt i en fattig landsby.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forbitret frihet

Carsten Jensen kan faktisk være riktig morsom, på en underlig, nesten uvillig måte, når han en sjelden gang slår seg løs. Skulle man etterlyse noe i denne boka, måtte det være større bruk av forfatterens tørre, lakoniske humor. Reisebeskrivelsen fra den transsibirske jernbane er således fullstendig ubetalelig, med den perplekse danske togpassasjer fullstendig overrumplet og beleiret av frenetiske kinesere. Likevel - størst er altså alvoret, slik det må være. Ikke minst bidrar Russlands og Kambodsjas skjebner til dette - til tider i en slik grad at lesningen blir knugende og misantropisk.

Så kommer man med ett til det smilende Vietnam, og stemningen lysner. Hele tida mens forfatterens stilling tvinger ham til fortløpende, ensom refleksjon. Han ferdes alene blant mennesker han bare delvis forstår og kan kommunisere med, og opplever dette som både svakhet og styrke. I kraft av å være en anonym fremmed, kan han observere sine omgivelser på tilsynelatende fritt grunnlag. Dette bidrar imidlertid til en såkalt «forbitret frihet», slik det uttrykkes i boka.

En sterk sjel

«Svake sjeler tåler ikke å oppleve sine egne muligheter. Sterke gjør det, men de benytter friheten til å utforske ufriheten og dens nødvendighet på et visst tidspunkt i livet. Det er sunt å merke sin egen anonymitet, for i det blikket som ser tvers gjennom en ligger det en sannhet. Du ser de andre og tror at du er målestokken deres. Nå vet du at de er din, og blir ydmyk.» Carsten Jensen er en sterk sjel, og som sådan bevisst sine egne begrensninger som ensom blant fremmede. Ensomhet innebærer anonymitet og derfor store muligheter, men også ansvaret ved å være sitt eget selskap, og derfor sin egen dommer. Han opplever at den som reiser alene slett ikke er så uavhengig som man kunne tro, «fordi han har bruk for alle, men ingen har bruk for ham».

Kanskje kan man snakke om mer generell ensomhet her, noe som har lite med geografi eller kulturforskjeller å gjøre. Forfatteren synes vel for øvrig ikke å mene at menneskene er så svært forskjellige, når alt kommer til alt. Slik sett kan man, dersom man ønsker det, lese følgende sitat fra boka i en større sammenheng: «Det finnes ingen større løgn enn den å tro at man reiser alene. Hvilket nøkternt øyeblikk er ikke hjelpeløsheten.»

Også her handler det om personlig ydmykhet, nært knyttet opp til en betydelig grad av selvinnsikt og -bevissthet. Med særlig vekt på det siste. Det er ikke alle forunt å være nøkterne i sin hjelpeløshet, men Carsten Jensen er da heller ikke noen vanlig reisende. Det er derfor vi har bruk for ham.

Les utdrag fra boka