Stor hermende gutt

Gaute Heivoll (27) har skrevet stor roman.

(Dagbladet.no): Han debuterte i 2002 med den lille novellesamlingen «Liten dansende gutt». 137 sider var den på. Siden har han gitt ut romanen «Omars siste dager» som touchet 200-tallet.

«Ungdomssangen», helt fersk denne uka, er på rundt 500 sider. Viktigere, likevel:

- Hva den handler om?

Gaute Heivoll kvier seg.

- Jeg synes alltid det er vanskelig å si med få ord hva en roman handler om. Når man peker på noe er det samtidig noe annet som blir liggende i skyggen. En roman har evnen til å ta opp i seg alt, og det var også noe av tanken bak «Ungdomssangen». Det er en stor roman der mange historier veves inn i hverandre.

- Men likevel?

- Handlingen er lagt til Sverige på syttitallet. Kaisa Ljungström sitter på toget, på vei for å intervjue den tidligere sangeren, kunstneren og vitenskapsmannen Friedrich Jürgenson for Aftonbladet. Jürgenson har skapt oppstandelse etter et radioprogram der han påsto at han har kontakt med de døde. Han har blant annet gjort flere båndopptak hvor han hevder man kan høre stemmene deres i et merkelig blandingsspråk av skrik og sang.

- Sang, ja. Boka heter «Ungdomssangen»?

- Tittelen henspeiler på fugleverdenen: Ungdomssangen er sangen fuglene synger om våren og forsommeren, noen arter allerede mens de ligger i reiret. Denne sangen skiller seg fra motivsangen ved at den er mer plastisk og variert, og blander inn hermelyder fra andre fugler. Romanteksten tar mye opp i seg, den hermer og vrir seg. Sagt på en annen måte: De to første bøkene mine er skrevet på første og andre gir. Ungdomssangen har jeg skrevet på femte gir.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Perle

Gaute Heivoll er en forfatter som ofte anbefales av den litt yngre litteraturgarde. John Erik Riley har i hvert fall sansen for «Liten dansende gutt», mens Trude Marstein mener «Omars siste dager» er merkelig - og veldig god («selv om det er vanskelig å forklare hvorfor,» sier hun).

Noen han selv vil trekke fram?

- «Applaus» av Heidi Marie Kriznik er en perle av en roman. Anbefales på det varmeste!

Det kommer fra en forfatter som selv leser lite norsk litteratur.

- Hvilke bøker gleder du deg til i høst?

- Jeg har ikke helt oversikt over bokhøsten, men jo, bøker av Kristine Næss, Thure Erik Lund og Terje Dragseth.

- Hva er det beste med høsten, da?

- Høsten minner oss på at vi lever i en verden som stadig forandrer seg, at ting forgår og oppstår hele tiden. Det meste rundt oss skal forsvinne, men likevel er det noe som består, som kommer igjen og igjen, sier Gaute Heivoll:

- Å bli minnet om denne gjentakelsen, er kanskje det beste med høsten.

PRISVINNER: Gaute Heivoll fikk Tiden-prisen for sin forrige roman, «Omars siste dager», i 2003.