Stor prestasjon av Vaage

Vaages styrke er den totale innlevelsen i barnets situasjon.

Dette er en fortelling fra sykehussenga, sanset med tiåringens skarpe sanseapparat, opplevd med barnets sårbare følelsesliv, tenkt med guttens klare intellekt. «Guten og den vesle mannen» er ei lita bok, men en stor litterær prestasjon. Vakker, levende, spennende og refleksjonsrik.

Det er gått ti år siden Lars Amund Vaage ga ut den første boka om Peder. I denne andre boka blir Peder forlatt blant fremmede mennesker på sykehuset i Bergen, en fullstendig fremmed planet sammenliknet med det trygge og forutsigbare livet på gården ved fjorden.

Peder har en kul i magen som de skal fjerne ved å skjære ham opp.

Dette er vel ikke akkurat boka man leser for et barn som skal legges inn på sykehus, som «Emma hos tannlegen» og liknende. Vaage har blant annet ingen sensur for alt det virkelig skremmende et barn kan oppleve på sykehuset. Tvert imot åpner han for det intense tankemyldret, ensomhetsfølelsen, redselen. Vi får også glimt av hvor sylskarpt barn oppfatter spenninger mellom voksne. Vaage har en spesiell begavelse i evnen til å huske hvordan barnet opplever verden.

Selv om det er mye skremmende i boka, er det slett ikke et sykehusmareritt som fortelles. Her skjer det spennende og morsomme ting. Den store overraskelsen er at en ganske fjern onkel dukker opp og erobrer en plass i Peders liv. Det skyldes ikke minst at han har med seg den lille mannen - som har gitt boka sin tittel.

Vaage beskriver inntrykkene i et krystallklart språk med detaljer som bygger opp en helhet.

For boka er også et elegant tilbakeblikk på et helt annet Norge, forfatterens egen oppveksttid i 60-årene.

NY BARNEBOK:</B> Lars Amund Vaage har skrevet ei innsiktsfull bok om barn på sykehus.