GLAD GJENG: Bokstavene ligger strødd etter at Brumm og vennene har klatret opp fra hullet de satt fanget i.
GLAD GJENG: Bokstavene ligger strødd etter at Brumm og vennene har klatret opp fra hullet de satt fanget i.Vis mer

Stor ståhei i Hundremeterskogen

«Ole Brumm» byr på fart, spenning og språklig lekenhet.

FILM: Ole Brumm er verdens mest populære bjørn. Selv ble jeg mer oppspilt av Bamse, verdens sterkeste bjørn, seinere karakterisert som «sosialdemokratisk superhelt i bamseform», ifølge Wikipedia. Det er ikke slik jeg husker den blåkledde brunbjørnen. Jeg visste ikke engang at han var svensk.  

Ole Brumm, derimot, er i utgangspunktet britisk, siden Alan Alexander Milne og hans sønn, Christopher Robin, stammer fra øygruppa. Da Milne døde, kjøpte Disney rettighetene og amerikaniserte Hundremeterskogen, men det ble ikke verre enn at Brumm, Nasse og de andre beholdt sin universelle appell, som det heter.  

Bokstavelig talt
Disney har laget mange filmer om Brumm, både korte og lange. Når årets utgave bare heter «Winnie the Pooh», er det trolig et signal om at man beveger seg tilbake til røttene, det vil si bøkene. Filmen er faktisk så opptatt av det litterære forelegget at Brumm og vennene hans snubler i bokstavene på boksida — bokstavelig talt.  

For hvert kapittel vender historien tilbake til boksidenes tekst og tegninger og når Brumm finner en rød tråd liggende på en tekstlinje, viser den seg å være festet til Tussi, eselet som for anledningen har mistet halen og er lei seg — eller mangelfullt medisinert, alt ettersom.  

Gammeldags
Noen vil kalle denne tekstleken postmoderne fiksfakseri, men jeg velger å se det som sprudlende surrealisme for barn. «Ole Brumm» henvender seg til en aldersgruppe som gjør sine første famlende forsøk på å forstå ord og setninger og da passer det bra at Brumm, Tigergutt, Petter Sprett, Kengu og de andre prøver å forstå verden gjennom det skrevne ord.  

«Ole Brumm» er håndtegnet i to dimensjoner og kan derfor sees uten sveisebriller. Filmen prøver heller ikke å sjarmere medbrakte foreldre ved hjelp av popkulturelle referanser og 80-tallspop. I stedet får vi fart, spenning og god slapstick når vennene leter etter Tussis hale og prøver å fange et monster de tror heter Tilbake, mens Brumm er på evig jakt etter honning.  

Forfilmen heter «Balladen om Nessie». Den handler om sjøormen og fortelles på rim, men ideen er ikke særlig god.

«Ole Brumm - Nye eventyr i Hundremeterskogen»

4 1 6
Regi:

Don Hall og Stephen J. Anderson

Orginaltittel:

«Winnie the Pooh»

Se alle anmeldelser