OSLO, 20090113: Forsider av aviser. Sprik i tallene om hvor mye Eivind Reiten tjener. Aviser.   FOTO: HENNING LILLEGÅRD / DAGBLADET.
OSLO, 20090113: Forsider av aviser. Sprik i tallene om hvor mye Eivind Reiten tjener. Aviser. FOTO: HENNING LILLEGÅRD / DAGBLADET.Vis mer

Storavisene blir taperne

VG, Aftenposten, Dagbladet og Dagens Næringsliv taper 130 millioner kroner årlig i forslag til ny ordning for mediestøtte.

Det har vært knyttet stor spenning til Mediestøtteutvalgets utredning. Utvalget ble nedsatt av Trond Giske, med mandat om å se på støtteordningene for hele medieområdet.

I dag presenterte de sin rapport, og utvalget var delt på midten - slik at det i realiteten ble to vidt forskjellige forslag.

Utvalget har sett både på den direkte pressestøtten, men også moms. Papiraviser er i dag fritatt fra moms, og kjøp av nettaviser er belagt med 25 prosent moms - men elektroniske aviser finnes det som kjent ikke noe marked for foreløpig.

Taper 130 mill.

Halvparten av utvalget ønsker å innføre 8 prosent moms på papiraviser, noe som vil slå svært dårlig ut for de største avisene i landet. Som kompensasjon ønsker denne delen av utvalget å innføre en direkte støtteordning som skal kompensere for redaksjonelle utgifter.

Kompensasjonen skal være på 20 prosent av redaksjonelle utgifter, men med et tak på maks 30 millioner kroner i året.

Tilsammen slår det svært dårlig ut for VG, Aftenposten, Dagbladet og til dels Dagens Næringsliv.

VG taper i følge utvalgets beregninger 68,9 millioner kroner på den nye ordningen, Aftenposten taper 33,9 millioner. Dagbladet 26,5 og Dagens Næringsliv 5,9 millioner kroner. Tilsammen 130 millioner kroner.

Men her har ikke utvalget tatt høyde for hva avisene kan tape i opplag som følge av eventuell høyere pris på grunn av momspålegget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nullsatsen har truffet godt
Førsteamanuensis Tanja Storsul ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo sitter i mediestøtteutvalget - og tilhører halvparten som er kritisk til innføring av 8 prosent moms for papiraviser.

- Nullsatsen vi har hatt i Norge har truffet godt. Vi har mer avislesning enn noe annet land, det har gitt redaksjonene bedre råd til å lage kvalitetsjournalistikk, og ført til at de har hatt armslag til å være mer innovative på nye plattformer. Norge er ett av få land i verden der avishusene er de største aktørene på nettet, sier Storsul.

Hun mener den andre halvpartens forslag om kompensasjon for redaksjonelle utgifter er mindre treffsikkert.

- For det første binder det redaksjonene tettere opp mot statsmakten. Dessuten er det knyttet høy usikkerhet til om støtteordningen kan bli så raus som det er lagt opp til. Dessuten er det basert på redaksjonelle kostnader, og det favoriserer aviser med et høyt lønnsnivå. Regionsaviser kommer godt ut av det, mens mindre lokalaviser sitter igjen med mindre, sier Storsul.

- Legg på et par kroner
Utvalgsleder, tidligere statssekretær i Kulturdepartementet, Yngve Slettholm (Krf), vil ha moms på papiraviser.

- Vi ser for oss en lengre overgangsperiode, og hvis avisene legger på et par kroner så har de dessuten hentet inn det 8 prosent moms tilsvarer, sier han.

Hele utvalget forslår å sette moms på elektroniske aviser til 8 prosent. Dette forslaget er imidlertid verdiløst inntil det finnes betalingsvilje på nettet.

- Derfor blir det nå spennende å følge debatten om ny mediestøtte, samtidig med at vi følger utviklingen av betalingsløsninger for Ipad, sier kulturminister Anniken Huitfeldt - som ikke ønsker å ta stilling til forslagene før saken har vært ut på høring.

Etter at utredingen har vært ute på høring skal forslaget skal behandles i Stortinget. Det er usikkert om det skjer i tide før statsbudsjettet for 2012.