Storbondens tid er forbi, Lundteigen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I Dagbladet den 1. februar forsøker Per Olaf Lundteigen å gjøre vedtaket om vern av Trillemarka til en konflikt mellom en urban elite og folk på bygdene. Han snakker om fravær av en historisk aristokratisk elite, og filosoferer over grunnlaget for maktutøvelse:«Grunnlaget for å utøve makt er mangesidig, men herredømme over økonomiske ressurser, adgang til myndighetsposisjoner og Kyndighet har vært dominer ende.» Dette er en meget presis beskrivelse av det gamle klassesamfunnet på bygda, der makt var knyttet til eiendom, båndene var tette mellom storbonden og myndighetsposisjoner, og kyndighet var nødvendig for forsvarlig forvaltning av gårdens ressurser.

Denne maktstrukturen har vært gjeldende på bygda helt inntil våre dager, og er høyst tilstedeværende i enkelte grunneieres virkelighetsoppfatning den dag i dag. I dette sterkt klassedelte samfunnet trengte ikke storbonden å bry seg om allmennhetens oppfatning av hvordan naturen bør forvaltes. Storbonden stod fritt til å forvalte naturen ut ifra kortsiktige, privatøkonomiske hensyn. Makt var knyttet til eiendom.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer