I Dagbladet den 1. februar forsøker Per Olaf Lundteigen å gjøre vedtaket om vern av Trillemarka til en konflikt mellom en urban elite og folk på bygdene. Han snakker om fravær av en historisk aristokratisk elite, og filosoferer over grunnlaget for maktutøvelse:«Grunnlaget for å utøve makt er mangesidig, men herredømme over økonomiske ressurser, adgang til myndighetsposisjoner og Kyndighet har vært dominer ende.» Dette er en meget presis beskrivelse av det gamle klassesamfunnet på bygda, der makt var knyttet til eiendom, båndene var tette mellom storbonden og myndighetsposisjoner, og kyndighet var nødvendig for forsvarlig forvaltning av gårdens ressurser.

Denne maktstrukturen har vært gjeldende på bygda helt inntil våre dager, og er høyst tilstedeværende i enkelte grunneieres virkelighetsoppfatning den dag i dag. I dette sterkt klassedelte samfunnet trengte ikke storbonden å bry seg om allmennhetens oppfatning av hvordan naturen bør forvaltes. Storbonden stod fritt til å forvalte naturen ut ifra kortsiktige, privatøkonomiske hensyn. Makt var knyttet til eiendom.