Storbritannias eget Guantánamo

Bit for bit avdekkes endelig sannheten om Storbritannias eget Guantánamo – Diego Garcia. Sist tirsdag åpnet menneskerettighetsgruppen Reprieve en sak på vegne av Saad Iqbal Madni, som de sier ble sendt via denne britiskkontrollerte øya i Det indiske hav som en del CIAs hemmelige transittprogram til land der tortur er tillatt. Madni, som Reprieve sier ble torturert i Egypt, Afghanistan og Guantánamo etter å ha vært innom Diego Garcia, har blitt løslatt i Pakistan, der han – ifølge Clive Stafford Smith, leder for Reprieve – er blitt «vanfør som følge av torturen».

I mer enn seks år etter at krigen mot terror ble erklært i 2001, har britiske og amerikanske myndigheter på det sterkeste benektet at det fantes et transittsenter eller et hemmelig CIA-fengsel på øya som har vært en britisk-amerikansk militærbase siden 1970-tallet, og som lenge har vært forbudt område for sivile, journalister og etterforskere. Storbritannias tidligere utenriksminister Jack Straw avfeide rapporter om fanger der som «fullstendig uten rot i virkeligheten», og gjorde det klart: «Amerikanske myndigheter har gjentatte ganger forsikret oss om at ingen fanger på noe tidspunkt har vært i transitt via Diego Garcia eller dets territorialfarvann eller har gått i land der». Men antakelsene ble bare flere og flere. I 2003 kunne magasinet Time sitere en etterretningsoffiser på at et høytstående medlem av al-Qaida – Riduan Isamuddin, bedre kjent som Hambali – ble forhørt på basen. Senere samme år skrev den britiske Bar Human Rights Committee til Straw og uttrykte bekymring for at øya eller skip i dets farvann ble brukt til å holde terrormistenkte i fangenskap. I 2004 og 2006 sa Barry McCaffrey, en pensjonert general fra den amerikanske hæren, at Diego Garcia ble brukt som fengsel. Journalisten Stephen Grey dokumenterte i sin bok «Ghost Plane: The True Story of the CIA Torture Program» fra 2006 at et fly benyttet av CIA til transittflyvinger hadde vært på øya. Og Council of Europe sa at øya var et hemmelig fengsel.

Til slutt, i februar 2008, sprakk den offisielle linja: «I motsetning til tidligere forsikringer om at Diego Garcia ikke er blitt brukt til transittflyvinger», sa utenriksminister David Miliband, «har nye, amerikanske undersøkelser avslørt at ved to anledninger, begge i 2002, skjedde faktisk dette». USA uttrykte beklagelse for det de kalte en «administrasjonsfeil». Talspersoner for CIA hevdet at de var «så sikre som det overhodet er mulig» på at ingen andre fanger hadde blitt holdt på øya, og fortsatte å benekte eksistensen av et CIA-fengsel. Men noen måneder senere frambrakte Reprieve og den spanske avisa El Pais nye bevis på at USA kunne ha holdt mange fanger på hemmelige fengselsbåter i Diego Garcias laguner eller farvann. Senere antok Time og Guardian, mens de siterte fra intervjuer med etterretningsoffiserer, at såpass mange som ti fanger hadde blitt holdt på eller rundt øya fra 2002 til så sent som 2006. Andre og nyere avsløringer viser et bredere omfang av britisk deltakelse i den amerikanske praksisen med forhør og tortur. Liberaldemokratene og Reprieve har funnet bevis for at den britiske regjeringen systematisk har ødelagt flylogger for Diego Garcia, muligens for å fjerne dokumentasjon på britisk engasjement i de hemmelige fengslingene. Det blir stadig vanskeligere å tro myndighetenes påstander om at de har vært ukjent med amerikanernes bruk av øya.

Det er ikke på denne måten demokratier er ment å fungere. Det usle fram og tilbake-spillet med benektelser og avsløringer, løgner og fordekning, er en plett på regjeringene i begge land. Dessverre er det en altfor velkjent historie om en øybase som ble skapt da, mellom 1968 og 1973, britiske og amerikanske myndigheter konspirerte for å tvangsflytte hele befolkningen som besto av chagossianere, skjule tvangsflyttingen for hele verden, og senere motarbeide folkets kamp for å kunne reise hjem igjen. Så mye er ennå ukjent om den mørke fortida og nåtida på Diego Garcia at Obama- og Brown-regjeringene er nødt til å åpne øya, fangeskipene og dokumentene som viser hva som har foregått, og andre, antatte mørke steder over hele jorda, for fulle undersøkelser fra parlament og kongress så vel som uavhengige, internasjonale etterforskere, journalister og Røde Kors.

Om begge landene vil reparere skadene som den hemmelige transitten og torturen har gjort på våre demokratier, på vår sikkerhet og vår moralske status i verden, må de to regjeringene lufte kraftig ut når det gjelder det britisk-amerikanske samarbeidet på Diego Garcia og til slutt forby bruken av hemmelige fengsler og tortur overalt i verden.