FORBRUK: Vi er ikke noe bedre, skriver Trædalen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
FORBRUK: Vi er ikke noe bedre, skriver Trædalen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Stordalen bør se på seg selv - og det bør vi også

Stordalen-paret vil at vi skal leve mer miljøvennlig, men selv er de store miljøsyndere. Det svekker troverdigheten og budskapet deres kraftig. Men når vi godter oss over å lese om Stordalen-parets dobbeltmoral, bør vi også se oss selv i speilet.

Meninger

Gunhild og Petter Stordalen vil leve miljøvennlig, men gjør det motsatte, avslører Dagbladet denne uka. Bare på en tur i luksusyachten sin kan de brenne med diesel enn 200 barnefamilier med dieselbil gjør på et år. Det er vanskelig å leve som man lærer, særlig når man forsøker å fortelle folk at de burde begrense seg og spise riktig, mens man selv har noen hundre millioner brennende i lomma.

Men Stordalen-paret er ikke unike i norsk sammenheng. Tvert imot er de ganske representative for vår holdning til forbruk.   

I en kronikk på forskning.no den 19. juni i år påpeker forskerne Torvald Tangeland og Gunnar Vittersø ved Statens institutt for forbruksforskning at nordmenn har blitt stadig mindre bevisste på miljøeffekten av vårt overforbruk. De siste 20 årene har norske forbrukere fått stadig svakere følelse av ansvar for å løse klima- og miljøproblemene. Vi tenker stadig sjeldnere på miljøet når vi går på handletur, selv om husholdningsforbruket i Norge har blitt over elleve ganger større fra 1958 til i dag.   

Folk flest i Norge har ikke Stordalen-penger, men vi har til salt i klodens sår. 99 prosent av verdens befolkning har mindre å rutte med i måneden en gjennomsnittsnordmannen, og den norske velstanden har en mørk bakside for miljøet. Norge eksporterer olje og gass, og importerer stadig flere miljøskadelige produkter fra andre land.  

Nordmenn flyr verden rundt som aldri før, og har for lenge siden forlatt den tradisjonelle norske nøysomhetskulturen. Mormor og bestefar serverte appelsinjuice i små likørglass, mens barna i dag gulper det i seg rett fra kartongen mens de smører leverpostei ut over iPad-skjermene. Grove beregninger over vårt økologiske fotavtrykk viser at vi trolig ville trengt nærmere tre jordkloder dersom alle skulle leve slik nordmenn gjør i dag. Vi kommer til og med dårlig ut sammenlignet med naboen: Mens en gjennomsnittlig nordmann slipper ut 10,5 tonn CO2 i året, slipper en gjennomsnittlig svenske ut 5,9 tonn i året.   

Den største forskjellen på Stordalen-paret og nordmenn flest i miljøsammenheng, er ikke holdningene til eget forbruk, men størrelsen på lommeboka. Når Petter Stordalen sier at ingen trenger å skamme seg over å fly, er han i godt selskap. 

Nordmenn flest kjøper ikke klimakvoter, som Stordalen gjør, men nøyer oss med å satse på at miljøvennlig teknologi vil gjøre det greit å bygge nye rullebaner på flyplassene våre.   Når forskerne spør forbrukere om hvem som har ansvar for å løse miljø- og klimaproblemene, retter de fingeren mot myndighetene og næringslivet. Vi foretrekker visst helst å bli tvunget til å endre livsstil av andre, ikke å gjøre det selv. Eller som våpendesperadoen sa: «stopp meg, før jeg skyter igjen». I fjor vinter ble statens storsatsing på miljøvennlig forbruk, Grønn hverdag, slått konkurs. Dermed er det enda færre aktører som prøver å få oss til å leve som vi lærer.  

Heldigvis er det mye som tyder på at folk flest ønsker å legge om livsstilen. Medlemskapet i miljøbevegelsen er voksende, og Miljøpartiet de grønne, som jeg selv er medlem av, lanserte i vår et forslag for redusert materielt forbruk i Norge som skal diskuteres i Stortinget, og som ble godt mottatt.

Folk flest vet at materielt forbruk ikke er den beste veien til et lykkeligere liv, og de fleste av oss er alvorlig bekymra for miljøproblemene i verden. I en stor meningsmåling foretatt av TNS gallup i vår, ble klimaendringer plassert som nummer to av de 14 største utfordringene Norge står overfor.   

Arbeidet er allerede i gang med en rapport om et «grønt skatteskifte», som forhåpentligvis kan gi oss et skattesystem som gjør det billig og lønnsomt å velge miljøvennlig. Og fram mot kommunevalget har miljøstandpunkter fått en viktig plass i valgkampen i storbyene. Vi vet at det er mer behagelig å bo i sykkel- og gåavstand til skole, barnehage og jobb enn å pendle og kjøre ungene rundt i bil. Det blir bedre plass i byen når vi har god kollektivtransport.

Det kan være mer praktisk å dele verktøy og annet ustyr med folk i nabolaget enn at alle har hver sin vinkelsliper og grasklipper som brukes noen få ganger i året, og som må fikses og vedlikeholdes. Og det er bedre å kjøpe kvalitetsprodukter som kan reparereres, enn å bruke og kaste.   

Gjennom god grønn politikk kan vi både redusere det materielle overforbruket som skader oss selv og miljøet, og få mer behagelige liv. I mellomtida har vi alle et ansvar for å leve litt mer som vi lærer. Forhåpentligvis kan vi være like flinke til å rette et kritisk blikk mot oss selv som mot miljøkjendisene våre. Når vi tør å se på vår egen livsstil, kan det hende at vi oppdager at et mer miljøvennlig liv er lettere enn vi trodde. Hvorfor ikke la de gedigne dieselaggregatene på seilbåten stå, Stordalen? Så lover jeg at jeg skal prøve å spise mindre kjøtt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.