OM Å SE FARE-SIGNALENE. Gunhild Stordalens bok er bevegende lesning, også fordi skildringene er dempede, konkrete og nøkterne, skriver Dagbladets anmelder. Boka er ført i pennen av Jonas Forsang.
Foto: Pontus Höök / NTB scanpix
OM Å SE FARE-SIGNALENE. Gunhild Stordalens bok er bevegende lesning, også fordi skildringene er dempede, konkrete og nøkterne, skriver Dagbladets anmelder. Boka er ført i pennen av Jonas Forsang. Foto: Pontus Höök / NTB scanpixVis mer

Anmeldelse: Gunhild Stordalen - «Det store bildet»

Stordalen har en viktig historie å fortelle

Gunhild Stordalens bok er gripende og viktig, om hennes kamp for livet og den miljøkampen vi alle står i.

Gunhild Stordalen dukket opp i norsk offentlighet som den klimaengasjerte kona til hotellkongen Petter Stordalen. Om hun i begynnelsen slet med troverdigheten, forandret det seg da hun ble alvorlig syk.

Å redde liv

Hennes tapre kamp for livet og for saken hun brenner for, gjorde inntrykk. Mange begynte å lytte til hennes tanker om betydningen mat og matproduksjon har for miljøet.

I boka «Det store bildet» forteller hun hele historien om sitt miljøengasjement og kampen mot den aggressive sykdommen, systemisk sklerose. Med sikre grep er den ført i pennen av Jonas Forsang, som også skrev ektemannens selvbiografi for noen år siden.

Allerede fra første avsnitt går det frem at Stordalen har en viktig historie å fortelle.

«Som medisinstudent lærer du hvordan du best kan redde liv. Ett liv. Om gangen. Da jeg jobbet i ambulansen, fikk vi en dag et nødanrop om en mann som truet med å ta livet sitt.»

Fra ambulansen tar hun oss med til oppvekst, studietid og møtet med den festglade naboen som til slutt ble hennes ektemann og støttespiller. I morgengave ga han henne Stordalen Foundation – og med det, muligheten til å ta sitt miljøengasjement til et nytt nivå.

Nærhet og avstand

Noen av historiene har jeg hørt før, som den berømmelige joggeturen med Petter under en date. Men andre er, så vidt jeg vet, nye.

En av de viktigste handler om nærhet og avstand.

Allerede som ung var Stordalen engasjert i miljøsaken på globalt nivå, men hun hadde vanskeligheter med å forholde seg til ulykker som rammet hennes nærmeste.

Etter at søsteren havnet i en alvorlig trafikkulykke, økte avstanden mellom dem. Og da hun selv opplevde å hovne opp på merkelig vis, tok hun ikke symptomene på alvor. Det forandret seg da hun for alvor ble syk.

Ved ikke å ta signalene på alvor, hadde hun oversett «det store bildet». Det får hun smertelig innsikt i da hun konsulterer verdens fremste spesialister og til slutt gjennomgår en eksperimentell behandling.

Å se helheten

Det er bevegende lesning, også fordi skildringene er dempede, konkrete og nøkterne. Selv i slike situasjoner greier Stordalen å holde fokus like mye på fakta som på følelser. Ved en anledning redder det hennes liv under en seiltur i Italia.

Den personlige historien om å oppdage det store bildet blir også brukt i hennes arbeid med EAT Foundation. Levende skildrer hun hvordan hun kom på sporet av at maten vi spiser er en trussel mot miljøet, og ideen bak stiftelsen. Men en ting er at matproduksjon står for en stor del av forurensningen. Hvordan skal hun overbevise oss og ikke minst matprodusentene om at maten vi spiser er en del av problemet?

Stordalen får fint fram utfordringene med slående informasjon og gjenkjennelige paradokser fra hverdagslivet. Hun forteller også hvordan hun greier å overbevise skeptiske eksperter. Ikke desto mindre blir disse partiene ofte i overkant faktatunge.

Likevel er det ingen tvil om at Stordalen har skrevet en gripende, viktig og ytterst aktuell bok. Den handler ikke bare om hennes kamp på liv og død, men også om den miljøkampen vi alle står i.