Store doser

Sjenerøs og vidtfavnende, men litt for pratsom.

BOK: Kari Fredrikke Brænne er ingen typisk debutant. Hun er 43 år, billedkunstner og dramatiker. I Aschehougs antologi «Kjøttsøvn», som rommet tekster fra forlagets forfatterskolestudenter, skilte hun seg positivt ut med en særegen stemme. Nå debuterer hun med et 400 siders epos, sentrert rundt tre skakke kjærlighetspar.

Fedme og svik

Romanen er delt i seks, og de ulike skjebnene er mer eller mindre forbundet til hverandre. Først ute er den litt fallerte norsklektor Faller som forbereder en reise til Italia for å møte sin vakre Venus, som han bare har truffet pr. brev. Hun på sin side sitter i Italia og er så enormt fet at hun er turistattraksjon. Fallers nabo er en eldgammel redaktør som sviktet sin jødiske kjæreste Edel, da de skulle flykte til USA før krigen. Edel er nå blitt Ethel, og hjemsøkes av savnet etter han som svek henne, og minnene om familien som forsvant i Auschwitz.

Og så er det Lilly da, som desperat prøver å egge sin yngre pilotektemann med sexleketøy. Han viser seg å være mest opptatt av et triptykon av Hieronymus Bosch. Og sin kones tenåringssønn.

Romanen er godt tenkt, og har en finurlig dramaturgi. Den rommer tunge «vestlige» temaer: Holocaust, lammende fedme, Lolita-aktig pedofili.

For mye av alt

Et fellestrekk for de seks hovedpersonene er at de enten er sveket, eller har sviktet seg selv. Her er ensomhet, fortvilelse, forstillelse, løgn og en nagende kjærlighetshunger. Brænne har språklig spenst, og god observasjonsevne. Men hun har en svakhet. Hun sier for mye hele tida. Vi forstår for tidlig at noe er galt med Fallers elskede, med Lillys ekteskap, og med redaktørens store kjærlighet. Brænne gir oss alt, i litt for store doser, litt for tidlig. Slik at handlingen ikke får bygget seg opp, og boka blir tidvis bare gjentakende.

Tidvis stringens

Med debutanter er det fristende å skylde på forlaget når boka halter litt. Og akkurat i Brænnes tilfelle mener jeg nok konsulenten burde manet til innstramming, både i format og språk. Likevel byr boka på mange gode episoder. Framfor alt er Brænne en sjenerøs forteller med mye å by på; vandringer i New York, billedkunst, historiske sveip.

Samt at flere passasjer, spesielt fortellingen om Ethel, vitner om en evne til stringens som Brænne burde forfølge.