Store Edinburgh, lille Skottland

Skottland. Store kontraster. Mektig arkitektur, stolt natur og et folk preget av mindreverdighetsfølelse. Likevel, eller kanskje nettopp derfor: Litteraturen lever - fritt og vilt.

EDINBURGH (Dagbladet): Himmelen er tung og trærne prøver å stritte imot vinden. Bare gresset viser tegn til optimisme der det lyser grønt mot alt det grå omkring.

På avstand likner Edinburgh kulisser. Til en Harry Potter-film, for eksempel. Det var også her J.K. Rowlings satt på kafé og skrev den første boka i serien. Den gamle slottsarkitekturen er gjennomgående i hele byen og til og med når det bygges nytt, tar skottene i bruk granitt.

- Den nye parlamentsbygningen (Skottlands første på 300 år) er bygd i granitt importert fra Kina. Det er helt utrolig. Skulle mene vi har nok av nettopp granitt her i landet. Antakelig har den skotske steinen feil farge, sier drosjesjåføren som kjører fra flyplassen inn til sentrum.

Bryllup og begravelser

Langs the Royal Mile, veien som går fra høyden med Edinburgh Castle og ned til Palace of Holyrood (dronningens offisielle residens i Skottland), ligger The Scottisch Poetry Library, biblioteket bare for poesi.

- Å kalle oss bibliotek, er bare begynnelsen på å beskrive virksomheten, sier Robyn Marsack, direktør for biblioteket.

Hun mener betegnelsen «Fire bryllup og en gravferd» passer vel så bra. SPL får alle slags henvendelser. Folk vil ofte ha dikt som passer til bryllup eller begravelser.

- Noen ganger kan ønskene fra folk nesten virke uoppfyllelige.

Poesisenter

Marsack føler seg som en evangelist for biblioteket hun har vært direktør for siden 2000.

- Dette er et poesisenter. Folk kommer ikke bare hit, vi har også en bil som kjører rundt til skoler med bøker. Og vi lager arrangementer for barn.

Under Edinburgh-festivalen i august har SPL opplesninger utenfor biblioteket hver dag. Hvem som helst kan lese. Utenfor inngangsdøra er det laget en trapp hvor publikum kan sitte. Steinhellene foran inngangen er utskåret som eikeblader og på en stein er det gravert inn: «By leaves we live» av Patrick Geddes.

Marsack er ikke bare stolt av bibliotekets virksomhet, men også selve bygningen. I 1999 flyttet de inn i det moderne nybygget, hvor hver minste detalj er nøye planlagt og tilpasset både poesi og alt man måtte ønske å bruke et bibliotek til.

Et frostet glassrekkverk langs mezzaninen for barnebokavdelingen har gravert inn teksten: «...This house, this poem ...this fresh hypothesis» av Iain Crichton Smith.

Dårlig råd

SPL har mest skotsk, men også mye europeisk poesi.

- Vi er spesielt interessert i det keltiske området. Det fins et poesibibliotek i London. De får all poesi som gis ut i England. Vi kjøper en del, i tillegg til det folk donerer til oss. Det er en stor entusiasme for poesi. Etter hvert gis det ut flere diktantologier enn diktsamlinger, det er mer konsumorientert.

Seinere på kvelden treffer vi en pratesyk pub-mate.

- Det har skjedd mye med pubene i Edinburgh de siste åra. Nå har vi også fått jålete barer og sushi-fushi ting overalt.

Han registrerer at vi er norske.

- Når dere kan være uavhengige i lille Norge, og gjøre så mye bra som dere for eksempel har gjort i Midtøsten, da kan vi også. Men det er ikke lett. Akkurat nå er vi så uavhengige som vi kan klare pr. i dag. Én ting er å klandre Westminster for alt som er feil, en helt annen ting er å klandre seg selv.

Skotsk litteratur

Han teller opp myntene i lomma og har akkurat nok til «a wee one» (liten øl) før det er god natt.

Neste dag, tilbake i gamlebyen, er vi på besøk hos Canongate forlag. Det har eksistert siden tidlig på 70-tallet og er kjent som det lille forlaget med blikk for verden. Da Canongate ble etablert, var det ingen skotske forlag som ga ut generell skotsk litteratur, forteller redaksjonssjef Judy Moir.

- Fremdeles er det vanskelig for skotske forfattere å få agent i London. Vi legger vekt på å gi ut skotske forfattere, det har vært vår politikk helt fra starten, men etter hvert gir vi også ut internasjonale bøker. Det er ikke så mange forlag som oversetter utenlandsk litteratur til engelsk.

Canongate begynte med fire internasjonale utgivelser i året. Nå har antallet steget betraktelig. Totalt gir de ut 80- 90 bøker i året. Musikk er et område forlaget har spesialisert seg på, og under navnet MOJO gir de ut «The Mojo Collection - the Greatest Albums of All Time» - en murstein av en musikkhistorie.

Kjappe årstider

- Vi ønsker å skape et varig skotsk bibliotek, ved å gi ut klassikere som for eksempel «Lanark». Alasdair Grays store verk fra 1981, illustrert av forfatteren selv. Samtidig vil vi satse på nytt og inspirerende. Vi mottar hundrevis av manuskripter hvert år, sier Moir.

Siste dag i Edinburgh får vi virkelig kjenne det skotske været på kroppen. Mens vi spiser lunsj (blåskjellgryte med skjell fra en oppdrettsfarm rett utenfor Edinburgh), snør det vannrett utenfor vinduene. Innen regningen er betalt skinner sola, og lufta minner om vår. Tretti minutter seinere sitter vi i en drosje på vei mot flyplassen. Vinden rusker i bilen, og det snør tett. Igjen.

- Vi har gjerne fire årstider, fire ganger daglig, sier drosjesjåføren.

Det er da tankene går til skotten Robert Burns:

Blow, blow, ye winds, with heavier gust!

And freeze, thou bitter-biting frost!

«A Winter Night» (1786)

EDINBURGH (Dagbladet): Himmelen er tung og trærne prøver å stritte imot vinden. Bare gresset viser tegn til optimisme der det lyser grønt mot alt det grå omkring.

På avstand likner Edinburgh kulisser. Til en Harry Potter-film, for eksempel. Det var også her J.K. Rowlings satt på kafé og skrev den første boka i serien. Den gamle slottsarkitekturen er gjennomgående i hele byen og til og med når det bygges nytt, tar skottene i bruk granitt.

- Den nye parlamentsbygningen (Skottlands første på 300 år) er bygd i granitt importert fra Kina. Det er helt utrolig. Skulle mene vi har nok av nettopp granitt her i landet. Antakelig har den skotske steinen feil farge, sier drosjesjåføren som kjører fra flyplassen inn til sentrum.

Bryllup og begravelser

Langs the Royal Mile, veien som går fra høyden med Edinburgh Castle og ned til Palace of Holyrood (dronningens offisielle residens i Skottland), ligger The Scottisch Poetry Library, biblioteket bare for poesi.

- Å kalle oss bibliotek, er bare begynnelsen på å beskrive virksomheten, sier Robyn Marsack, direktør for biblioteket.

Hun mener betegnelsen «Fire bryllup og en gravferd» passer vel så bra. SPL får alle slags henvendelser. Folk vil ofte ha dikt som passer til bryllup eller begravelser.

- Noen ganger kan ønskene fra folk nesten virke uoppfyllelige.

Poesisenter

Marsack føler seg som en evangelist for biblioteket hun har vært direktør for siden 2000.

- Dette er et poesisenter. Folk kommer ikke bare hit, vi har også en bil som kjører rundt til skoler med bøker. Og vi lager arrangementer for barn.

Under Edinburgh-festivalen i august har SPL opplesninger utenfor biblioteket hver dag. Hvem som helst kan lese. Utenfor inngangsdøra er det laget en trapp hvor publikum kan sitte. Steinhellene foran inngangen er utskåret som eikeblader og på en stein er det gravert inn: «By leaves we live» av Patrick Geddes.

Marsack er ikke bare stolt av bibliotekets virksomhet, men også selve bygningen. I 1999 flyttet de inn i det moderne nybygget, hvor hver minste detalj er nøye planlagt og tilpasset både poesi og alt man måtte ønske å bruke et bibliotek til.

Et frostet glassrekkverk langs mezzaninen for barnebokavdelingen har gravert inn teksten: «...This house, this poem ...this fresh hypothesis» av Iain Crichton Smith.

Dårlig råd

SPL har mest skotsk, men også mye europeisk poesi.

- Vi er spesielt interessert i det keltiske området. Det fins et poesibibliotek i London. De får all poesi som gis ut i England. Vi kjøper en del, i tillegg til det folk donerer til oss. Det er en stor entusiasme for poesi. Etter hvert gis det ut flere diktantologier enn diktsamlinger, det er mer konsumorientert.

Seinere på kvelden treffer vi en pratesyk pub-mate.

- Det har skjedd mye med pubene i Edinburgh de siste åra. Nå har vi også fått jålete barer og sushi-fushi ting overalt.

Han registrerer at vi er norske.

- Når dere kan være uavhengige i lille Norge, og gjøre så mye bra som dere for eksempel har gjort i Midtøsten, da kan vi også. Men det er ikke lett. Akkurat nå er vi så uavhengige som vi kan klare pr. i dag. Én ting er å klandre Westminster for alt som er feil, en helt annen ting er å klandre seg selv.

Skotsk litteratur

Han teller opp myntene i lomma og har akkurat nok til «a wee one» (liten øl) før det er god natt.

Neste dag, tilbake i gamlebyen, er vi på besøk hos Canongate forlag. Det har eksistert siden tidlig på 70-tallet og er kjent som det lille forlaget med blikk for verden. Da Canongate ble etablert, var det ingen skotske forlag som ga ut generell skotsk litteratur, forteller redaksjonssjef Judy Moir.

- Fremdeles er det vanskelig for skotske forfattere å få agent i London. Vi legger vekt på å gi ut skotske forfattere, det har vært vår politikk helt fra starten, men etter hvert gir vi også ut internasjonale bøker. Det er ikke så mange forlag som oversetter utenlandsk litteratur til engelsk.

Canongate begynte med fire internasjonale utgivelser i året. Nå har antallet steget betraktelig. Totalt gir de ut 80- 90 bøker i året. Musikk er et område forlaget har spesialisert seg på, og under navnet MOJO gir de ut «The Mojo Collection - the Greatest Albums of All Time» - en murstein av en musikkhistorie.

Kjappe årstider

- Vi ønsker å skape et varig skotsk bibliotek, ved å gi ut klassikere som for eksempel «Lanark». Alasdair Grays store verk fra 1981, illustrert av forfatteren selv. Samtidig vil vi satse på nytt og inspirerende. Vi mottar hundrevis av manuskripter hvert år, sier Moir.

Siste dag i Edinburgh får vi virkelig kjenne det skotske været på kroppen. Mens vi spiser lunsj (blåskjellgryte med skjell fra en oppdrettsfarm rett utenfor Edinburgh), snør det vannrett utenfor vinduene. Innen regningen er betalt skinner sola, og lufta minner om vår. Tretti minutter seinere sitter vi i en drosje på vei mot flyplassen. Vinden rusker i bilen, og det snør tett. Igjen.

- Vi har gjerne fire årstider, fire ganger daglig, sier drosjesjåføren.

Det er da tankene går til skotten Robert Burns:

Blow, blow, ye winds, with heavier gust!

And freeze, thou bitter-biting frost!

«A Winter Night» (1786)

SKRIVER FRA EDINBURGH: Den populære skotske kriminalforfatteren Ian Rankin.