Jonas Gahr Støre føler ikke skyld eller anger for den mislykkede norske krigføringen i Afghanistan. Han vil ta ansvar, men har tung pust når han forklarer seg.

Jonas Gahr Støre var utenriksminister i sju av de fjorten årene Norge var mest engasjert - militært og sivilt - i Afghanistan. Han satte et tydelig preg på den norske Afghanistan-politikken, både operativt og overfor offentligheten. Som utenriksminister var Støre en utålmodig aktivist i alle sentrale saker, aldri kontorpolitiker bak polstrede dører. Han ville ut og møte aktørene på den internasjonale scenen, og se stedene der konfliktene utspant seg. Som utenriksminister igangsatte han en rekke initiativer i farlige konflikter, mange av dem kontroversielle eller hemmelige. Støre var utvilsomt en av de mest betydelige utenriksministrene Norge har hatt etter krigen.

Derfor er det merkelig at han lyder så spinkel når Klassekampen intervjuer ham om innholdet i Afghanistanrapporten. Godal-utvalget la mandag fram en rapport som er en hard dom over den norske deltakelsen i krigen i Afghanistan. Rapporten konkluderer med at vi lyktes som allierte av USA og NATO, men at vi ikke nådde målene som gjaldt terrorbekjempelse, statsbygging og sikkerhet. Resultatene karakteriseres som «nedslående».