GUTTER, ØL OG SANG: Det tøffe Mannskoret avslører en tåre eller to i pilsglasset. Vis mer

Anmeldelse: «For vi er gutta»

Store gutter gråter også

Dokumentar om korsang, kreft og kameratskap.

«For vi er gutta»

4 1 6

Dokumentar

Regi:

Jo Vemund Svendsen, Petter Sommer

Skuespillere:

Medvirkende: Ivar Krogh Hovd, Prepple Houmb, Geir Schau, Jo Raknes m.fl.

Premieredato:

28. september 2018

Aldersgrense:

Alle

Orginaltittel:

«For vi er gutta»

«Varmt portrett av gutter, øl og sang.»
Se alle anmeldelser

FILM: Damer syns at korsang og menn i dresser er supersexy, ifølge det litt rustne Mannskoret som øver hver tirsdag på Kampen Bistro i Oslo. Aner ikke om det var derfor koret ble engasjert til å varme opp for Black Sabbath på Tons of Rock i Halden i 2016, men filmskaperne Jo Vemund Svendsen og Petter Sommer benyttet den glimrende anledningen til å dokumentere guttas nedtelling til festivalen.

Helt kråke

«For vi er gutta» følger dem i tre måneder med øvelser der de framfører låter som «I’m an Asshole» med stor innlevelse. Som Prepple Houmb – DumDum Boys-vokalist og en dem som startet Mannskoret for 15 år siden – uttrykker det: En og en synger de helt kråke, men sammen låter det ganske bra. Og gutta er minst like heftige og begeistret som karene fra Berlevåg i Knut Erik Jensens film fra 2001.

Statuttene

Det haster å få repertoaret til å sitte, av flere grunner. Korets dirigent, Ivar Krogh Hovd, er i en annen og vondere nedtelling. Legene har gitt ham to-tre måneder igjen å leve. Filmen fokuserer sterkt på dette kappløpet. Krogh er rett på sak når han innimellom øvelsene sier at han blir førstemann ut når korets statutter om å synge i hverandres begravelse, skal oppfylles.

Filmskaperne lager et varmt og tettportrett av dirigenten. Det gjør inntrykk å se ham stå foran speilet og kle seg foran en konsert, mens han reflekter over å kjøpe klær for siste gang. Tannbørste for siste gang – det meste for siste gang. Det gjør godt å bli vitne til korguttas alvor, famlende trøst og tiltakende kameratskap. Selv om filmens hovedfokus etter hvert blir sykdom og kommende død, hadde den ikke tapt på å gå litt tettere inn på de enkelte kormedlemmene, deres bakgrunn og motiver for akkurat korsang.

Ærbødig

Vi skjønner ærbødigheten og takknemligheten overfor en dirigent som entusiastisk leder dem gjennom Frank Zappa-låter og Fred Åkerstrøm-viser. Korversjonen av DeLillos’ «Hjernen er alene» får en dypere mening på Kampen Bistro. Eller, som tøffe gutter sier andre steder i verden: «There’s a tear in my beer».

.