KLISJE: Alkohol er elefanten i folkehelserommet?. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADET
KLISJE: Alkohol er elefanten i folkehelserommet?. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADETVis mer

Støre: Modig eller feig?

Å gjøre alkoholpolitikken om til et spørsmål om å få folk til å tenke seg om, er ikke veien å gå.

Meninger

 
Kanskje vil Jonas Gahr Støre fremstå som modig og handlekraftig når han i et intervju med VG vil snakke om det økende alkoholforbruket. Å peke på elefanten i rommet er jo på rekordtid blitt en klisje for å si det alle ser, men ingen tør snakke om. Så lenge han vegrer seg mot å gå inn for alkoholpolitiske endringer som monner, er det imidlertid mer nærliggende å karakterisere utspillet som litt feigt.

Alkoholforbruket i Norge er økende, men fortsatt lavt i europeisk målestokk. En nærliggende tolkning er at Norge, også her, kulturelt sett nærmer seg resten av Europa: Mens forbruket øker fra et lavt nivå i Norge, reduseres det fra et langt høyere nivå i land som Tyskland og Danmark. De nasjonale forskjellene blir rett og slett mindre. Vi har en utfordring om forbruket øker med ytterligere 40 prosent de neste 20 årene, men enn så lenge er nordmenn langt unna å være stordrikkere i internasjonal målestokk.  

Selv har jeg et alkoholforbruk som sikkert er over gjennomsnittet, og befinner meg vel med det. Men fra et politisk perspektiv og fra et folkehelseperspektiv er det lett å forstå utfordringen. Hva kan gjøres? Mens direktøren for folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, peker på pris og tilgjengelighet som sentrale faktorer, nøler Støre med å foreslå slike tiltak, som for eksempel å fjerne taxfree-salget. Det er antakelig politisk umulig.

I stedet henviser han til en del moralske kjøreregler som Arbeiderpartiet har. Det er også vanskelig å tolke utsagnet om at man generelt
skal være forsiktig med å gi vin som gave, som noe annet enn moralsk pekefinger rettet mot oss alle.

Nå vil Støre helt sikkert avvise at dette utsagnet skal tolkes moralistisk. Men som politiker sitter han på et sett virkemidler som er mye mer effektive enn å appellere til folk om å tenke over i hvilke situasjoner alkohol hører hjemme. Politikkens oppgave er ikke å fortelle folk hva slags livsstilsvalg de skal gjøre, men å vedta rammer som oppmuntrer til å ta valg som alle på lang sikt tjener på. Det er pris og tilgjengelighet som er politikkens område når det gjelder alkoholpolitikk, ikke å problematisere at vin brukes som gave, eller for eksempel å kritisere arbeidsplasser som arrangerer vinlotteri.

Snarere enn at det er et modig utspill, vil jeg derfor si at Støre, som de fleste andre politikere, er feig. Han kunne tatt tak i det som virkelig er vanskelig; å gjøre det vanskeligere eller dyrere å kjøpe alkohol, men gjør det mest uforpliktende: Han ber folk tenke seg om. Men politiske spørsmål er politiske nettopp fordi de ikke kan eller skal løses gjennom personlige valg. Jeg har normalt ikke noe imot moralister, men det kler politikerrollen dårlig.