Debatt: Klimaskam og moteindustrien

Store utslipp, store penger

Jeg kan godt kutte flyreiser, vaske klærne mine mindre og spise mindre kjøtt. Men det er ikke jeg som burde skamme meg, når det er industrier som tjener store penger på å ikke være klima- og miljøvennlige.

MÅ BIDRA I KLIMAKAMPEN: Moteindustrien. Foto: Ciaran McCrickard / REX / NTB scanpix
MÅ BIDRA I KLIMAKAMPEN: Moteindustrien. Foto: Ciaran McCrickard / REX / NTB scanpixVis mer
Meninger

Allerede før året 2019 er omme har vi funnet ut hva som er årets ord, nemlig skam. Vi skal ha flyskam, strømskam, skam for å spise for mye kjøtt og til slutt skam fordi vi vasker klærne vår for ofte.

Jeg forstår at vi som forbrukere må gjøre vårt for å bidra til at klima og miljøutfordringene blir mindre, men er løsningen skam for våre forbrukervaner?

La oss ta for oss moteindustrien, når vi først snakker om skam. Kles- og tekstilindustrien er for tiden verdt nesten 3 000 milliarder dollar, samtidig er den en av de mest forurensende industriene vi har.

Ifølge tall fra FN står moteindustrien for 10 prosent av de globale klimagassutslippene på grunn av sine lange forsyningskjeder og energiintensiv produksjon. Dette fører til at næringen bruker mer energi enn luftfart og shipping industrien kombinert.

Samtidig fører kjemikalier fra klesindustrien til store forurensede vannforsyningen til millioner av mennesker, og at bomullsdyrkingen nesten har tørket ut Aralsjøen.

De store selskapene lever etter filosofien: Ekspander, tjen penger eller dø.

Dette har ført til at lever i et gjennom kommersialisert samfunn der blogger, moteblader og store selskapene tjener rått på reklamer som presser oss inn i en tanke om at vi trenger mer og mer for å ha et godt liv. I moteindustrien har dette fått et navn: «fast fashion».

Industrien lager klær kjapt, billig og i et såpass dårlig materiale at vi må kjøpe nytt etter mindre enn 10 vask, noe som fører til en stor utskiftning i garderoben.

Coco Chanel sa «Mote forandres, stil består». Hun hadde rett. Da vi før hadde nye kolleksjoner til høst, vår, sommer og vinter har vi nå minst 52 kolleksjoner hvert år. Du rekker så vidt å bruke den blazeren en gang før kolleksjonen er endret igjen. Enkelte kjeder, slik som Zara og Hennes & Mauritz har så mye som 2-3 kolleksjoner i uken. Siden 2000 har produksjonen av klær økt med 100 prosent, samtidig som antall ganger vi bruker plagget har blitt redusert med 36 prosent.

Selv om jeg er glad for større valgfrihet i klesmarkedet, skulle gjerne kjøp et kjole som er mulig å bruke mer enn 10 ganger og som er produsert på en miljøvennlig måte. Løsningen til mange er kjøp dyrere klær i bedre materiale, men som student med ikke den beste økonomien er ikke dette alltid en mulig løsning. Her må industrien være en del av løsningen.

Tyton BioSciences’ (USA) har utviklet en teknologi der gamle klær blir omgjort til nye fibre. Teknologien gjør det for eksempel mulig å skille bomull og polyester som igjen kan brukes til å lage nye klær. Med denne teknologien reduseres avfallet og utslipp knyttet til produksjon av fibre.

MycoTEX (Nederland) lager klær av sopprøtter, mycelium. Noe som fører til at når klærne er ødelagte kan du kompostere de, ettersom de er laget av biologisk materiale.

Om sopp og resirkulering av gamle klær blir det store i moteindustrien får tiden vise, men det må uansett settes strengere krav til moteindustrien, slik at den som alle oss andre bidrar til klimakampen.

For jeg kan godt kutte en flyreise i ny og ned, vaske klærne mine litt mindre og spise litt mindre kjøtt. Men som forbruker skal jeg ikke ha på meg at det er jeg som burde skamme meg, når det er industrier som tjener godt på å ikke være klima- og miljøvennlige.

Så med Chanels sitat i tankene: Mote forandres, skammen består. I riktige hender, så klart.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.