- Arkitekttegningene viser at det er mulig å rehabilitere, bygge ut og utvikle både teatret og området rundt, sier prosjektansvarlig Thomas Gunnerud ved Nationaltheatret.
Tegningen er laget av Dark arkitekter på oppdrag av Nationaltheatret som et innspill i debatten om bygget og området rundt.
Styrelederen er bekymret: - 1,9 milliarder er ikke nok
Gunnerud har i flere år jobbet med fornyelse, restaurering og modernisering av hovedstadens og et av landets viktigste signalbygg.
Om 50 år, kanskje
Det fredede bygget fra 1899 har store oppussings- og vedlikeholdsbehov, og ledelse og ansatte fortviler blant annet over sprekker, forfall og kloakk- og vannlekkasjer. Det er vanskelige arbeidsforhold for ansatte og dels tungvint og utilgjengelig for publikum.
Dark arkitekter har laget en visjonsskisse basert på konseptvalgutredningen (KVU) i 2014.
De tre tegningene, noen vil kanskje kalle dem våte teater- og byromsdrømmer, begrenser seg ikke til å rehabilitere bygget og utbedre skader, men ser området og byrommet i et femtiårs perspektiv.
Ikke i denne omgang
- Det er ikke slik området blir seende ut i 2025-2026, når rehabiliteringen av Nationaltheatret er ferdig, sier direktør ved Nationaltheatret, Marta Færevaag Hjelle, til Dagbladet.
Hun understreker at tegningen ble til før regjeringen tidligere i år bevilget 1,9 milliarder kroner til vedlikehold og oppussing.
Det er i denne omgangen ikke gitt midler til å forandre området utenfor teatret, slik Dark arkitekter har tenkt det. Nå handler det om å hindre at det verneverdige bygget forvitrer og går i oppløsning.
Savner offentlig engasjement
- Tegningen er et stunt, som en del av debatten og om hvordan området kunne sett ut en gang i framtida, sier Hjelle.
Hun mener det er lite offentlig engasjement om byrommet rundt Nationaltheatret, mot Karl Johans gate og Spikersuppa.
- Det er overraskende lite offentlig diskusjon om rommet og bymiljøet rundt Nationaltheatret. Meningen med disse tegningen var å skape debatt og engasjement, men reaksjonene er ikke så mange som vi hadde håpet på, sier Hjelle.
35 000 kvadratmeter
Det er arkitekt Arne Reisegg Myklestad i Dark arkitekter som står bak disse illustrasjonene.
Han forteller at de har stått helt fritt til å «leke seg» ut fra forutsetningen i KVU, og at ideene er realiserbare i forhold til grunnforholdene og bymiljøet.
- I tillegg til å rehabilitere bygget, har vi sett på arealbehovet og en utvidelse av det. Vi snakker om totalt om lag 35 000 kvadratmeter, inkludert utearealer og det totale arealet under bygget, sier Myklestad.
Må bruke nabogården
Bildene viser Nationaltheatret fra tre vinkler og sider, med en vesentlig utvidelse av utearealet. Området tillater og grunnen vil kunne tåle at man går ti meter under bakken, uten at T-bane og annen infrastruktur blir berørt.
Det gir da rom til en Scene 2, samt en rekke publikumsfasiliteter.
- Malersalen og Amfiet skal ut av teatret, og vi tenker en løsning der en eller begge blir innlemmet i Odd Fellow-gården, i samme bygning som Saga kino - altså i nærhet til Nationaltheatret, sier Myklestad.
Frykt før Nationaltheatret-oppussing. Store utfordringer for funksjonshemmede
Et ormebol
Han legger til at skissene er ment som en diskusjon, men at det er fullt mulig å opparbeide et slikt areal på området, men at det vil koste langt mer enn de 1,9 milliarder kronene som er bevilget til oppussingen.
- Å jobbe med et vernet, historisk bygg som dette er som å stikke hendene inn i et ormebol, sier han:
- Men det er mulig å spille på lag med omgivelsene rundt med en slik type løsning som vi skisserer, sier Myklestad - som ikke har noen beløp på en slik totalløsning, men viser til tidligere tall opp mot fem milliarder kroner.
En våt drøm
Hovedtegningen viser en stor utendørs amfiscene, til venstre nederst. Myklestad mener at det er viktig å kunne bruke utearealet til oppsetninger og konserter.
I en slikt omfattende inngrep i bybildet ville både by- og riksantikvar, samt politikere og Statsbygg - og en rekke mer eller mindre kvalifiserte aktører og synsere delta og styre prosessene.
