Når vi bruker internett etterlater vi enorme mengder digitale spor og opplysninger. Alt du gjør lagres. Om du trykker «liker» på noe på Facebook, om du ikke trykker «liker», om du hoverer med musetasten over noe, om du trykker på en annonse, om du kjøper et plagg, hvilket forum du besøker og så videre.

Dette er prisen vi, enten vi vet det eller ikke, aksepterer for å gratis få bruke en myriade av tjenester på nett. Forretningsmodellen til enkelte store nettaktører har derfor, av kritikeren Jonathan Taplin, blitt kalt «overvåknings-kapitalisme». Deres fremste oppgave er å samle informasjon som de så kan kommersialisere.

I tillegg til mer harmløse sider av bruken av informasjonen vår har det vokst fram bedrifter som ønsker å bruke denne på en langt mer spesialisert måte.

PayPal-grunnleggeren Peter Thiels selskap Palantir er et slikt firma. Fra enorme mengder innsamlet data om borgere på nettet og fra andre mer håndfaste kilder, har Palantir gjennom analyse av store mengder data hjulpet alt fra militæret i Afghanistan til politiet i Los Angeles med å forutse kriminalitet.