KONTROVERSIELT: Ved hjelp av et nytt system levert av det kontroversielle amerikanske selskapet Palantir vil Tolletaten gjøre kontrollen ved grensen mer effektiv. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
KONTROVERSIELT: Ved hjelp av et nytt system levert av det kontroversielle amerikanske selskapet Palantir vil Tolletaten gjøre kontrollen ved grensen mer effektiv. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Overvåkning:

Storebror ser deg

Med hjelp fra et lyssky selskap ønsker Tolletaten å fakke smuglere og andre før de i det hele tatt når grensen.

Meninger

Når vi bruker internett etterlater vi enorme mengder digitale spor og opplysninger. Alt du gjør lagres. Om du trykker «liker» på noe på Facebook, om du ikke trykker «liker», om du hoverer med musetasten over noe, om du trykker på en annonse, om du kjøper et plagg, hvilket forum du besøker og så videre.

Dette er prisen vi, enten vi vet det eller ikke, aksepterer for å gratis få bruke en myriade av tjenester på nett. Forretningsmodellen til enkelte store nettaktører har derfor, av kritikeren Jonathan Taplin, blitt kalt «overvåknings-kapitalisme». Deres fremste oppgave er å samle informasjon som de så kan kommersialisere.

I tillegg til mer harmløse sider av bruken av informasjonen vår har det vokst fram bedrifter som ønsker å bruke denne på en langt mer spesialisert måte.

PayPal-grunnleggeren Peter Thiels selskap Palantir er et slikt firma. Fra enorme mengder innsamlet data om borgere på nettet og fra andre mer håndfaste kilder, har Palantir gjennom analyse av store mengder data hjulpet alt fra militæret i Afghanistan til politiet i Los Angeles med å forutse kriminalitet.

Dette skal nå selskapet gjøre for Tollvesenet i Norge, kunne Aftenposten nylig avsløre.

Til Aftenposten sier avdelingsdirektør ved Tolletatens etterretningssenter, Eivind Kloster-Jensen, at systemet Palantir leverer til dem vil gjøre kontrollen deres ved grensen mer effektiv. Noe som er forståelig. Framfor å tilfeldig kontrollere passerende bilister, kan de med Palantirs teknologi i teorien forutse hvem de burde stoppe.

Og dette i stor grad ved hjelp av brødsmulene av informasjon vi alle daglig legger fra oss. Hva kan være så ille med det?

Å bruke oppsamlet data for å preventivt slå fast hvem som kommer til å smugle kan virke harmløst, men prinsipielle spørsmål om hvor langt myndighetene kan gå i bruken av vår personlige informasjon følger i kjølvannet.

Eksempelvis kan man stille spørsmål ved hvor denne innsamlede dataen stammer fra. Tolletaten forklarer at de blant annet skal bruke data fra kjøretøyregister og elektronisk tolldeklarasjon, så vel som informasjon fra «det åpne internett», som fra nettfora og sosiale medier.

Dette er informasjon vi, selv om det er naivt, gir fra oss i troen om at den forblir mellom oss og eksempelvis Facebook. Det er et klart inngrep i personvernet om informasjon delt på Facebook, innlegg på fora og annet lagres av et amerikansk selskap som spesialiserer seg på overvåkning og så settes til rådighet for Tollvesenet.

Er dette lov da, kan man spørre seg selv. Ifølge Aftenpostens artikkel om saken er verken Tolletaten eller Datatilsynet sikre.

Det er heller ikke spesifisert akkurat hvor langt innhenting av informasjon fra «det åpne nettet» strekker seg, ei heller akkurat hva som defineres som «det åpne nettet». Stanser det ved informasjon som ligger offentlig ute, eller kan informasjon også hentes på lukkede Facebook-sider og liknende?

Skal man tro Palantirs nettside er man i trygge hender. Der hevder selskapet at de går en fin balansegang mellom å gi myndigheter muligheten til å analysere store mengder data for å holde borgerne trygge, samtidig som de ivaretar borgernes frihet og personvern.

Men det er lett å smykke seg som forsvarer av frihet og personvern. Når tjenesten din belager seg på å sluke så store mengder privat og offentlig data som overhodet mulig er det likevel vanskelig å ta på alvor.

Man trenger ikke å lete lenge for å finne eksempler på at Palantir ikke akkurat har stått på barrikadene for personvernet tidligere.

Som det også nevnes i Aftenpostens sak var Palantir blant de navngitt i dokumentene lekket av Edward Snowden. I en sak av nettavisa The Intercept spores Palantirs samarbeid med diverse amerikanske etterretningstjenester.

I en spørrerunde på nettforumet Reddit slo Peter Thiel fast at dataene innsamlet av det amerikanske etterretningstjenesten NSA ikke var «big data», men «dumb data». De hadde mye data, men de visste ikke hvordan de skulle bruke den. Palantir gjorde bruken av de enorme mengdene data strømlinjeformet og brukervennlig.

Og er Palantirs metode så god som de gir uttrykk for? I en omfattende reportasje i det amerikanske magasinet Wired i 2017 viser Palantirs samarbeid med amerikansk politi at dette er langt fra sikkert.

Blant annet begynte Palantirs algoritmer etter hvert å arbeide automatisk. Oppdateringer om hvem man skal være på utkikk etter ble gitt automatisk, og man sluttet å se på informasjonen som lå til grunn for oppdateringene.

I tillegg tok de ofte feil, og i ett skremmende tilfelle ble politiet i jakten på en mistenkt gitt feil opplysninger om hvilken bil han kjørte av Palantirs algoritmer. Dette resulterte i skuddvekslinger mot uskyldige mennesker i biler algoritmen tok feil om.

Nå er forhåpentligvis ikke Tolletaten like raske på avtrekkeren som amerikansk politi, men det burde fortsatt stilles spørsmål ved at algoritmer på bakgrunn av «big data» skal bestemme hvem som skal stanses. Hva med uskyldspresumpsjonen?

Man burde med andre ord tenke seg godt om før man benytter seg av tjenestene til Palantir. Selskapet beveger seg i en gråsone hvor informasjon ukritisk benyttes til å profilere innbyggere etter hvor sannsynlig det er at de vil begå forbrytelser.

De velger selv hvordan algoritmene deres fungerer, og de tar selv avveiningen mellom personvern og sporing av kriminelle.

I dataalderen betyr øyensynlig ubetydelig brødsmuler av informasjon på nett mer og mer. Kumulert ligger det enorm makt i denne typen informasjon, og selskaper som Palantir lever av å samle så store mengder av den som overhodet mulig.

Vi har allerede gitt slipp på enorme mengder informasjon om oss selv til tjenester på nett. Tilgangen til denne burde forbeholdes til norske myndigheter, og adgangen til den burde være streng.

Tolletaten er usikre på om de har hjemmel til å la Palantir analysere informasjon om nordmenn fra det åpne nett. Har de det burde hjemmelen fjernes. Har de det ikke burde den døra forbli lukket.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook