Storebrors lillebror

Det som du og jeg gjør på nett, det vi har søkt etter i Google, private meldinger vi har skrevet på Facebook, bilder og notater, fanges opp av overvåkingsprogrammer.

DEMONSTRASJON: Avsløringene av overvåkningsnettverkene har vakt stor oppsikt i USA og Tyskland, skriver kronikkforfatteren. Her en demonstrasjon i Berlin, 27. juli. Foto: Pawel Kopczynski / Reuters
DEMONSTRASJON: Avsløringene av overvåkningsnettverkene har vakt stor oppsikt i USA og Tyskland, skriver kronikkforfatteren. Her en demonstrasjon i Berlin, 27. juli. Foto: Pawel Kopczynski / ReutersVis mer
Debattinnlegg

Stillheten fra norske myndigheter når konturene av et verdensomspennende storebrorsk overvåkningssamfunn avsløres bit for bit, drypp for drypp, er øredøvende. «Du kan spørre og spørre, men jeg svarer ikke», var det eneste å få ut av forsvarsministeren i hennes så langt eneste intervju om disse spørsmålene.

Det er all grunn til å fortsette å spørre: Har den norske etterretningstjenesten en avtale med den amerikanske overvåkningsmastodonten National Security Agency? Og hva går i så fall denne ut på?

Varsleren Thomas Drake, en som tidligere har forsøkt å advare mot den massive overvåkningen og oppsamlingen av data utført av NSA, rådet i oss å spørre. Han er blant dem som har gitt oss innblikk i hvordan nye teknologiske muligheter har ført til at NSA samler inn data i en massiv skala, i stor grad uten rettslig kjennelse.

Washington Post har skrevet om hvordan NSA-sjef Keith Alexander ikke lenger ønsket å lete etter nåla i høystakken - i stedet ville han samle inn hele høystakken, fra hele verden, kategorisere og arkivere den, og så ha muligheten til å finne hva som helst seinere.

Vi vet ikke hvor lenge informasjonen lagres, eller hvilken informasjon som lagres. Vi vet bare at NSA gjerne vil lagre mer.

Dette er oppskriften på et grenseoverskridende overvåkningssamfunn der retten til personvern i praksis er borte. Undertrykkelsens arkitektur, kalte Edward Snowden det. Der vi alle er mistenkte.

Avsløringene til Snowden har vist at all tele- og nettrafikk som passerer USAs grenser er rammet av denne samlemanien. Nyheten om at byrået også overvåker amerikanere på mobil og nett i stor skala, nærmest som en rutine, kan bli dråpen som flytter den amerikanske debatten fra sikkerhet til personvern. Ifølge en ny meningsmåling ser nå et flertall av amerikanerne på Edward Snowden som en varsler - ikke en forræder.

Bare to måneder etter de første avsløringene fra Snowden, jobbes nå med konkrete lovforslag på tvers av partiskillelinjer i USA for å begrense overvåkningsprogrammene. Seinest i forrige uke lovet også president Obama å se nærmere på omfanget av overvåkningen og vurdere nødvendige endringer.

I mellomtida sier norske myndigheter minst mulig om avsløringene - selv om de i høyeste grad også berører personvernet til nordmenn.

Det eneste som er mulig å finne av offisielle uttalelser ligger på Utenriksdepartementets nettside datert 28. juni - etter flere uker med massiv mediedekning og debatt i hele verden. Der skriver UD blant annet at man i samtaler med amerikanske myndigheter har blitt forsikret om at overvåkningen «har skjedd innenfor rammen av amerikansk lovgivning», og at det fra amerikansk side «har blitt klargjort at det ikke drives overvåkning av vanlig internettbruk».

Det er enten naivt eller direkte villedende. Begge alternativer er like urovekkende.

For det første: Amerikansk lov legger få hindringer i veien for overvåkning av utlendinger, bare for overvåkning av amerikanske statsborgere. I tillegg er det allerede klart at NSA i beste fall balanserer på kanten av loven når det gjelder overvåkning også av egne borgere.

For det andre: NSA driver faktisk omfattende overvåkning av vanlig internettbruk. Dette er bekreftet av flere kilder enn Edward Snowden, seinest i en artikkel i New York Times. Forsikringer om det motsatte er ikke troverdig.

Det som du og jeg, far og datter, mor og sønn, gjør på nett - blant annet hva vi har søkt etter i Google, private meldinger vi har skrevet på Facebook, private bilder og notater - er det som rammes av overvåkningsprogrammene.

Amerikanske overvåkere har lett tilgang til alt dette, gjennom programmer som Prism, Boundless Informant og XKeyscore. De kan logge seg inn og sjekke din historikk direkte på serverne til de ulike selskapene. NSA kan følge med på hva du gjør og hvor du er i sanntid, og kan også gå tilbake og sjekke hva du sa, skrev og søkte etter for noen måneder, og nøyaktig hvor du var da du gjorde det.

To måneder etter Edward Snowdens første avsløring er det ikke lenger noen grunn til å tvile på at en overvåkning i stor skala faktisk skjer. Spørsmålet som er mest interessant nå, er hvordan norske myndigheter stiller seg til denne overvåkningen - og om den norske e-tjenesten har benyttet eller bidratt til den.

The Guardian har avslørt at NSA i praksis finansierer deler av den britiske etterretningstjenesten i det skjulte, og stiller klare betingelser om informasjon i retur. Britisk etterretning har som mål å kunne gå inn på hvilken som helst mobiltelefon, «hvor som helst, når som helst», ifølge dokumenter som The Guardian har sett.

Vi vet svært lite om situasjonen i Norge. Aftenposten har skrevet om hvordan den norske e-tjenesten skal få et nytt dataprogram som skal gjøre utveksling av overvåkningsdata med for eksempel USA lettere enn før. Stortingets EOS-utvalg, som har som oppgave å føre tilsyn med blant annet e-tjenesten, får ikke innsyn i slik utveksling.

Dette åpner i realiteten for en «hvitvasking» av overvåkingsinformasjon. Norsk lov regulerer muligheten for overvåkning av norske borgere utført av den norske e-tjenesten, men hva om e-tjenesten rett og slett kan få overvåkningsdata om norske borgere rett fra det massive NSA-arkivet ved behov?

I retur får kanskje amerikanerne norske overvåkningsdata, for eksempel metadata fra norske teleoperatører. Det er et tenkbart scenario.

Derfor ønsker jeg svar på følgende fra Stortingets EOS-utvalg:

Har den norske E-tjenesten en avtale om utveksling av overvåkningsdata med NSA? Har en slik avtale gitt E-tjenesten overvåkningsdata om norske borgere, der norsk etterretning selv ikke har tillatelse til å overvåke? Hvor ofte sender E-tjenesten informasjon til NSA om norske borgere?

Om EOS-utvalget ikke kan svare på dette, viser det at også det norske systemet har utilstrekkelig kontroll på overvåkerne og overvåkningen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.