Støres flosshatt

Ingen tror at Jonas Gahr Støre fryder seg over noen hundrelapper i velferdsprofitt. Men han lever opp til karikaturen av seg selv, og svekkes politisk.

Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff.Vis mer
Kommentar

Jonas Gahr Støre har fått en fast rekvisitt som dukker opp med jevne mellomrom. Nå er den her igjen; flosshatten. Fremskrittspartiets ungdom (FpU) har allerede laget en versjon av Arbeiderpartiets animerte valgkampvideo om profitt i velferden. Den anonyme rikingen i Ap's video med sjakett og flosshatt har i FpUs versjon fått et ansikt: Støres.

Hos VGs folkelige tegner Roar Hagen er den fast element. Hagen er nok ikke så begeistret for Støre. Før tegnet han alltid Ap-lederen med en snakkeboble med ordet «dialogue». De siste åra har det glidd over i at Støre alltid figurer med en stresskoffert hvor pengene tyter ut. Og flosshatt.

PENGER I FOND: Ap-leder Jonas Gahr Støre har penger i fond som investerer i private velferdskonsern, men selger seg nå ut, avslørte NRK i ettermiddag. Reporter: Asle Hansen. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen. Vis mer

Det er enkelt å karikere Støre. Skrur du på radioen og hører stemmen hans, kan du et øyeblikk være usikker på om det er Høyres Michael Tetzschner som snakker - en utpreget Oslo Høyre (vest)-representant. De to er antakelig de eneste på Stortinget som sier «barnehave».

Men det kan jo ikke Støre noe for. Han er heller ikke den eneste norske politikeren som er lett å karikere. Det tar seg ikke ut å ramse dem opp, men vi kan trygt fastslå at det er rikelig med lyter å spille på blant toppsjiktet av norske politikere.

Det har de fleste heldigvis en tendens til å se forbi. Politikerne trenger ikke å være perfekte. Blir de forsøkt latterliggjort for noe som er «typisk» for dem, kan det like gjerne slå tilbake på avsenderen. Det blir sett på som ufint.

Det er akkurat i dette grenselandet avsløringene rundt Støres forvaltning av arven på 82 millioner kroner fra bestefaren plasserer seg. Er det egentlig en stor sak, eller er det først og fremst et velrettet angrep på Arbeiderpartiets leder - som passer karikaturen som hånd i eksklusiv skinnhanske.

For Støre og Arbeiderpartiet er disse avsløringene nå blitt en slags tradisjon. Når det stunder mot valg, kommer nye negative saker om Støres pengeplasseringer. Noen oppfatter derfor dette som et regissert spill. Det er en lite effektiv forsvarslinje, for det er ikke til å komme bort fra at avsløringene har hatt politisk relevans.

Det er særlig to av sakene som har skapt problemer, fordi de har bidratt til å ta luven av Arbeiderpartiets politikk. Før valget i 2017 avslørte denne avisa at Støre hadde penger plassert i et byggeprosjekt i Oslo, hvor arbeiderne jobbet uten tariffavtaler og med «løsarbeiderkontrakter». Et ryddig arbeidsliv var en av Ap's hovedsaker foran valget i 2017, men fikk en emmen smak etter vår sak.

Gårsdagens avsløring i NRK tilhører samme kategori. Et av fondene hvor DNB har plassert Støres formue i, har investert i private velferdstilbydere. Når profitt i velferden er en av de mest potente sakene i valgkampen, og Arbeiderpartiet har strammet inn politikken sin på området, mister Støre troverdighet i debatten.

Det hjelper ikke at Støre får mange støtteerklæringer fra høyresida. De kommer dessuten med et forbehold. «Behold fondet, bli kvitt retorikken», skriver Dagens Næringsliv på lederplass i dag.

Jan Arild Snoen i det konservative tidsskriftet Minerva kaller NRK-avsløringen en fillesak. Han sier til vår avis at det er urimelig å forvente at alle som har en del penger skal kunne gjøre rede for alle investeringer, før han legger til:

- Jeg synes Støre skal la være å være så sosialist som han er blitt, men det er en annen sak. Det passer ikke for en mann med 82 millioner i fond, sier Snoen og ler.

Det er ikke en annen sak. Det er det som er saken. Dette er Støres dilemma, som det synes ganske vanskelig å komme seg helt fri fra så lenge formuen skal plasseres.

Hva skal han gjøre?

Støre ba DNB om «moderat risiko» i investeringsprofilen. Målt i politisk verdi kan antakelig risikoen reduseres ytterligere. Han kunne for eksempel plassert pengene i et globalt indeksfond som følger prinsipper for bærekraftige investeringer. Da vil pengene kunne spres enda mer utover, selv om en journalistsmarting sikkert hadde kunnet finne en eller annen plassering som ser dum ut for en Ap-leder. Sannsynligheten vil likevel trolig være mindre.

Arbeiderpartiet kommer nok likevel ikke unna at Støres plasseringer må følges tettere. Støre sier at han har valgt å plassere midlene hos profesjonelle, siden han har valgt en annen vei i livet sitt, politikken. Det er et godt prinsipp. Men så lenge dette fortsetter å bite ham i rumpa, må noen politiske mennesker også følge med på disse investeringene. Hvis noen NRK-journalister kan oppdage plasseringer hos en velferdstilbyder, kan noen Ap-rådgivere klare det samme.

Prinsipielt sett skulle det ikke være nødvendig. Saken er liten. Ingen tror et sekund på at Støre i smug fryder seg over å ha tjent noen hundrelapper på velferdsprofitt. Men så lenge vi har en tendens til å se verden i karikaturer, gjelder det å ikke leve opp til dem. Da spretter den fram igjen, flosshatten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.