VANT: Donald Trump vant det republikanske primærvalget i New York. Hillary Clinton vant demokratens valg. Foto: NTB Scanpix
VANT: Donald Trump vant det republikanske primærvalget i New York. Hillary Clinton vant demokratens valg. Foto: NTB ScanpixVis mer

Storfavorittene sanket det store eplet, men sliter likevel

Spørsmålet er hvordan Hillary Clinton skal få venstrefløyen hos demokratene til å følge etter sin Wall Street-designete buksedress, og hvordan Donald Trump skal klare å dirigere republikanerne med sine små hender.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Ingen hadde ventet annet enn at Donald Trump skulle vinne det republikanske primærvalget i New York, og at Hillary Clinton ville vinne demokratenes valg. I natt norsk tid vant de begge i den svært folkerike delstaten hvor Trump vokste opp, og hvor Clinton var senator i to perioder og fortsatt bor. 

Seirene betyr viktige steg mot nominasjonen for de to storfavorittene. Samtidig sliter de fortsatt tungt med å overbevise viktige grupper av potensielle velgere. Dersom storfavorittene ikke klarer å få med seg disse gruppene, kan begge risikere å stå temmelig skaddeskutte når den virkelige valgkampen begynner etter demokratenes og republikanernes landsmøter i juli.

Hillary Clinton, den tidligere førstedama, senatoren og utenriksministeren, har lang erfaring, mektige støttespillere og burde være en eksepsjonelt godt kvalifisert presidentkandidat. Både hun og ektemannen Bill har de siste dagene nærmest teppebombet New York med valgkamparrangementer. For å virke folkelig har hun tatt t-banen, hevdet at hun alltid går med chilisaus i veska, spilt domino på et eldrehjem i Harlem, danset merengue med latinamerikanske velgere og drukket asiatisk te med kuler. 

Etter seieren leder hun stadig tydeligere i den demokratiske nominasjonskampen og puster trolig lettet ut. For utfordreren, den 74 år gamle selverklærte sosialisten, Bernie Sanders, ser det langt mørkere ut etter tirsdagens valg. Men Clinton har en stor jobb å gjøre. 

Sanders har gang på gang anklaget henne for å være pengegrisk, for å være for dypt i lomma på Wall Street, for tett knyttet til USAs styrtrike og for å tilhøre etablissementet i amerikansk politikk. Da hun fløy til California denne uka, for å samle inn svære pengesummer på fundraisere med Hollywood-stjerne George Clooney, la hun seg igjen lagelig til for hogg. Sanders kalte det «obskønt» at noen betalte nærmere 3 millioner kroner for å sitte til bords med Clinton. Det måtte til og med Clooney si seg enig i.

Mens Clinton tidvis bare vekker moderat begeistring, og kan framstå mer regissert og uungåelig enn karismatisk og ønsket, har Sanders holdt elektriske folkemøter i New York med så mange som 28 000 mennesker til stede. For Sanders er det allerede en enorm seier at han har klart å komme så langt som dette. Det hadde neppe han eller særlig mange andre trodd da han kunngjorde sitt kandidatur for et år siden. Sanders har klart å sette dagsorden og tvinge Clinton til venstre i flere spørsmål. Han har dessuten særdeles lojale og ivrige tilhengere, som vil være gull verdt for Hillary Clinton å ha med i valgkampen videre dersom hun vinner nominasjonen. Derfor må hun trå varsomt og ikke fornærme dem eller skremme dem bort.

Men den siste tida har tonen mellom Sanders og Hillary endret seg betydelig fra å være høflig og respektfull, til å bli aggressiv på grensa til hatefull. Sanders har som outsider og utfordrer trolig mer å tjene på å gå til angrep. Clinton har nå imidlertid alt å tjene på å virke mer samlende og storsinnet og forsøke å se framover mot valgkampen mot republikanerne. Takketalen hennes i natt kan tyde på at hun allerede har begynt å legge om strategien. Hun snakker mer om den ytre fienden, republikanerne. 

For Trump var trolig seieren på republikansk side også en stor lettelse etter noen tunge uker. Utfordreren og Texas-senator Ted Cruz, som i det siste har hevdet at han har momentum med seg, endte på en tredjeplass. Heller ikke Ohio-guvernør John Kasich klarte å vinne stort.

Selv om nattens resultat bringer Trump langt nærmere de nødvendige 1237 landsmøtedelegatene han trenger for å vinne partiets nominasjon, er det imidlertid en voldsom motstand mot den svært kontroversielle kjendisrikingen og eiendomsmagnaten internt i partiet. En fersk meningsmåling fra ABC News og Washington Post viser også at ingen amerikanske presidentkandidater, bortsett fra Ku Klux Klan-lederen David Duke, har vært mer upopulær i befolkningen generelt de siste 30 åra.

Hadde en mer tradisjonell kandidat ligget så overlegent an som Trump gjør nå, hadde trolig nominasjonskampen vært avblåst for lenge siden. I stedet er partiet fortsatt på full fart mot et konfliktfylt landsmøte hvor det kan bli kampvotering om nominasjonen. Takketalen til Trump i natt bar imidlertid bud om at han forsøker å bli en mer samlende kandidat. Han var langt mindre konfronterende og hoverende enn han pleier. I stedet for å kalle Cruz «løgneren Ted», slik han har gjort tidligere, kalt han ham for «senator Cruz». Spørsmålet er om noen vil tro på «nye Trump» etter et år med fornærmelser og stadig drøyere utspill. 

Selv om New York ble et stort eple i kurven for både Trump og Clinton, har de begge mye å gjøre. Det er nemlig fortsatt langt fra sikkert at Sanders sine tilhengere vil samle seg rundt Clintons pengefylte buksedress. Ei heller at store deler av det republikanske partiet vil la seg dirigere av Trumps små hender.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook