Storhaugs bibliotek

Problemet med å rose Fjordman er ikke at Breivik gjør det. Problemet er at man roser Fjordman.

Eurabia: I sitt tilsvar til min kronikk i Dagbladet 8. august om Human Rights Service og konspirasjonstenkning skriver Hege Storhaug 10. august at «uenighet strekker tankene». Hun viser til at rights.no ikke bare viser til Bat Ye'ors konspiratoriske verk «Eurabia», men også til Sayyid Qutbs bok «Milepæler». Det er selvsagt ikke fordi de er enige med islamisten Qutb, men fordi, skriver Storhaug, boka var «lærerik i all sin groteskhet».

Her er Storhaug og undertegnede helt på linje. Men mens Human Rights Service i årevis har satt et kritisk søkelys på islamismen, og ofte et betimelig sådan, kan jeg rett og slett ikke se at de noen gang har satt et kritisk søkelys på verken Fjordmans eller Bat Ye'ors konspirasjonsteorier rundt Eurabia.

Som nevnt i min kronikk har de istedenfor blant annet reklamert for Fjordmans essay «Political Correctness - The Revenge of Marxism» som «enda et fantastisk Fjordman-essay». De har omtalt Eurabia-teoriene på redaksjonell plass, og HRS-medarbeideren Bruce Bawer har også skrevet på rights.no at han tar Eurabia-tesen alvorlig. Han mener det ikke i negativ forstand.

Storhaug skriver, og igjen må jeg gi henne helt rett, at Bat Ye'ors bok Eurabia «aldri har vært mer aktuell enn nå etter terroren som rammet nasjonen». Hun påpeker, som riktig er, at det er avgjørende «å forstå tankesettet bak denne konspirasjonsteorien» for å kunne argumentere imot den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men selv har jeg, akkurat som Storhaug, en rikholdig bokhylle. En av bøkene i den er «While Europe Slept» av allerede nevnte Bawer. Han benytter Bat Ye'or som en rimelig sentral kilde i boka, omtaler henne konsekvent som historiker og kommer ikke, så langt jeg kan se, med en eneste kritisk innvending. Det er på linje med å skrive en bok om jødedommen i Europa, basere betydelige deler av argumentasjonen på David Irving, bare omtale Irving som «historiker» og unnlate å fortelle at han er en konspirasjonsteoretiker (i Irvings tilfelle, en holocaustbenekter).

Jeg velger å tro på Storhaug når hun framhever at hun ingenlunde er en konspirasjonsteoretiker, og jeg håper selvsagt at heller ikke HRS-medarbeider Bruce Bawer er det. Men her er dilemmaet: De har begge bidratt til å legitimere konspirasjonstenkningen. Bawer ved å bruke den for å bygge opp under sin heller egen dystopiske beskrivelse av Europa og Europas framtid. Storhaug ved å la den slippe til, uten kritiske innvendinger, på rights.no.

Avslutningsvis påpeker Storhaug at Breiviks idéverden ikke bare er antiislamsk. Dette har hun også rett i. Terroristens ideer er blant annet direkte kvinnefiendtlige, og her bruker han kvinnefiendtlige essay skrevet av Fjordman for å underbygge sitt syn.

Det bør være ubehagelig for Storhaug at rights.no tidligere har rost selvsamme Fjordman, men problemet med å rose Fjordman er ikke at Breivik også gjør det. Problemet er at man roser Fjordman. Det er denne legitimeringen av dårlige ideer og av konspirasjonstenkning som utgjør min kritikk mot Storhaug. Det er også dette jeg håper at Storhaug og Human Rights Service vil ta klar og tydelig selvkritikk på. Håper jeg forgjeves?