I etterkant av angrepet har det vært rettet søkelys mot Human Rights Service, Hege Storhaug og deres forbindelser til Eurabia-tenkningen og Fjordman. På Twitter og egne nettsider har organisasjonen forsøkt å bagatellisere dette og i en kronikk i Dagsavisen 5. august forsøker Storhaug å gjemme seg bak Jens Stoltenberg og Stoltenbergs kloke ord om varme, sindighet og kjærlighet.

Hun mener at både Fremskrittspartiet og Human Rights Service er «ført til galgen» av media, og det for å ha begått «den største synden: Å peke på ufriheten og mørket som helliggjorte tekster kan påføre individ og samfunn». Bak Stoltenbergs rygg forsøker Storhaug å frita seg selv fra kritikk.

Storhaug har selvsagt rett i at «helliggjorte tekster» kan påføre både individer og samfunn «ufrihet og mørke». Det trenger man ikke å se til islam for å oppdage, det holder å se på norsk historie. Og det er viktig og riktig å konfrontere menneskefiendtlig tankegods, forakt for kvinner, hat mot homofile, vold mot annerledestenkende og annerledestroende, uansett hvor det måtte komme fra. Hvis noen vil rette kritikk mot norsk venstreside for å ha vært for unnfallende ovenfor reaksjonært tankegods i islamske grupper eller for eksempel blant islamister, er det en kritikk jeg både støtter og selv har kommet med.