Storhaugs ømme tær

HIJABDEBATTEN: Hege Storhaug tåler ikke kritikk. Hun gir ut en meget kontroversiell debattbok, men blir rasende på alle som våger å ta debatten med henne. I stedet for å svare på kritiske innvendinger, ikler hun seg umiddelbart offerrollen. I et innlegg her denne uken hevder hun at jeg med min kommentar «Burkafobi» 5/10 har utsatt henne for «brennmerking», ja, sågar villet «peke ut et bytte så mobben kan aksjonere». I et annet innlegg påstår hennes våpendrager og kollega Jens Tomas Anfindsen at mine innvendinger mot Storhaugs bok i verste fall «vil utløse vold». Dette er selve favoritt-taktikken blant høyrepopulister – si svært drøye ting om muslimer og innvandrere mens du hele tiden understreker hvor «farlig» det er å si «sannheten».

Men Storhaug forvalter ingen sannhet. For det første er hennes omgang med kilder og statistikk under enhver kritikk. Jeg har selv forsøkt å spore opp mange av tallene hun slenger om seg med, og forstår ikke hvorfor hennes useriøse fremgangsmåte ikke i større grad har blitt avslørt. Når hun for eksempel hevder at 85 % av muslimene i Italia og 77 % av muslimene i Corneuve utenfor Paris bruker hijab «av frykt», er ikke dette undersøkelser hun har sjekket, det er tall hun helt ukritisk har plukket opp fra diverse nettsteder – tall som trolig ikke holder vann.

For det andre er hennes synspunkter så ekstreme og usammenhengende at de utgjør en avsporing av debatten om kvinneundertrykking innen islam. Hvis hennes sympati og solidaritet faktisk lå hos muslimske jenter ville hun begynne å høre på hva de selv sier og slutte å fremstille alle som bærer hijab som en slags islamfascistisk hird.