Storhaugs «slør»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hijabdebatten i Norge gir assosiasjoner til europeiske kvinners frigjøringskamp på 60- og 70-tallet der norske kvinner ønsket å løsrive seg fra menns kontroll og bestemme over sitt eget liv. Det er paradoksalt at praktiserende muslimske kvinners kamp i dag dreier seg om å bestemme over sitt liv, og om å løsrive seg fra den stigmatisering og marginalisering de opplever fra selvoppnevnte beskyttere som Hege Storhaug. I sin siste bok tar Storhaug til orde for et forbud mot hijab på skoler og arbeidsplasser fordi hun mener det er et farlig symbol. Det er uhyre viktig at vi ikke lar frykten for det ukjente (les: islam) styre oss. I stedet bør fokuset på konsekvensene av et slikt forbud stå sentralt. Det er hensiktmessig å spørre om samfunnet vi lever i vil være tryggere hvis mennesker blir tvunget til å undertrykke sider av sitt liv for å tilpasse seg flertallet, eller om det vil føre til økt polarisering?

Det er først viktig å understreke at det er misvisende å bruke fellesbetegnelsen «slør» for både hijab og niqab, slik Storhaug bevisst gjør. Det er villedende, fordi niqab, som kun brukes av en håndfull muslimske kvinner i Norge, dekker hele kroppen bortsett fra øyene. Hijab derimot, som er mer utbredt blant praktiserende muslimer, dekker bare hodet, og hele ansiktet eksponeres. Å kalle hijab for et «slør» skaper derfor negative assosiasjoner og er med på å skape en unyansert politisk og kulturell debatt. I tillegg fratar det muslimske kvinner muligheten til en balansert diskusjon basert på deres egen opplevelse av å bruke hodeplagget, som de verken anser som et slør eller et hinder i jobb eller studier. Hvem er det egentlig som skaper hindringer i samfunnet da? Muslimene som bruker hijaben og som ikke har makt eller innflytelse i samfunnet? Eller politikere og organisasjoner som Human Rights Service som skaper et ensidig og feilaktig bilde av muslimer som kvinneundertrykkere og barbarere, samtidig som de hetser opp nok medieoppmerksomhet til å spre en bølge av frykt gjennom hele samfunnet?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer