LEDER  i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, er ikke bare redd for hatet mot jødene, men også det hatet som andre minoritetsgrupper trues av.
LEDER i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, er ikke bare redd for hatet mot jødene, men også det hatet som andre minoritetsgrupper trues av.Vis mer

Storhaugs stygge slagside

Hat er forferdelig, uansett hvem det kommer fra og uansett hvem det er rettet mot.

Meninger

Som Hege Storhaug tillater jeg meg å være personlig. Holocaust er en av de primære årsakene til at jeg arbeider mot rasisme. Jeg er av den oppfatning at alle som deler genetisk materiale med overgriperne — og det gjelder altså oss alle — har vår største utfordring som mennesker i konsentrasjonsleirene. I menneskehetens lange historie fylt med overgrep er det likevel slik at Holocaust må påvirke hele vår oppfatning av oss selv som art. Vi trodde vi kunne sivilisere oss bort fra hatet. Det var feil.  

Hege Storhaug er redd for hatet mot jøder. Det er jeg også. Men jeg er også redd for hatet mot muslimer. Og jeg er redd for hatet mot romfolk. Jeg forferdes av den brutale torturen av og drapet på jødiske Ilan Halimi i Frankrike i 2006. Jeg forferdes av drapet på den gravide muslimske kvinnen Marwa El-Sherbini i en tysk rettssal i 2009; hun ble stukket ned foran sin mann og lille sønn av en etnisk tysk gjerningsmann som hatet muslimer. Jeg forferdes av drapet på muslimske Mahmed Jamal Shirwac i Trondheim i 2008; familiefaren ble drept med tretten skudd — ett av dem i panna — av en etnisk norsk gjerningsmann som hadde skrevet en lapp om at noe av det han ønsket å gjøre i løpet av livet, var å drepe en muslim. De siste to drapene er hendelser Storhaug selvsagt styrer utenom når hun gjør opp hatets regnskap.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg forferdes av terrorangrepene på jødiske mål, og jeg skremmes over antisemittismen som finnes blant muslimer. Jeg forferdes også av 22. juli, og jeg skremmes av muslimhatet og muslimfrykten som finnes blant ikke-muslimer. Jeg forferdes av terroren mot romfolks hjem, som da ungarske ekstremister henrettet en sovende kvinne, og da de satte fyr på et hus og skjøt og drepte en fireåring som løp ut og faren hans. Jeg forferdes av hatet, uansett hvem det kommer fra og uansett hvem det er rettet mot.  

Det er åpenbart vanskelig for HRS å håndtere at en jødisk talsperson ikke slutter seg til HRS ensidige jakt på muslimer. Påstanden om at Ervin Kohn har endret synspunkt etter at han begynte ved Antirasistisk Senter, indikerer et strategisk ønske om å diskreditere ham. I 2011 uttalte Kohn seg om den urovekkende utbredelsen av antisemittisme blant en del muslimer. I 2014 uttalte Kohn at antisemittisme ikke kun er et muslimsk problem. Man skal være nokså enkeltsporet i hodet for å oppleve at disse to uttalelsene er i strid med hverandre. Det er et enkelt statistisk forhold at flertallet som innehar antisemittiske holdninger i Norge er ikke-muslimer. Det samme gjelder Frankrike. Det reduserer på ingen måte problemet med antisemittisme blant muslimer, men det bidrar til et nødvendig helhetsbilde. Der Kohn er to-øyd, er Storhaug blind på det ene.  

At mer enn hver tiende etniske nordmann ifølge HL-senterets undersøkelse har et upreget fordomsfullt syn på jøder, og at så mye som hver tredje etniske nordmann vil mislike å få en jøde inn i familien, er alvorlige forhold som Storhaug også styrer utenom. Virkeligheten er, som så ofte, mer kompleks enn HRS gjengir. HRS har en slagside, og den slagsiden er kraftig. Jeg også er bekymret for at antisemittismen står spesielt sterkt hos radikale muslimske grupper som er villige til å bruke vold og terror. Jeg er imidlertid også bekymret for at antisemittismen stadig står sterkt i de europeiske majoritetsbefolkningene som historisk har stått for forfølgelsen av både jøder og andre minoriteter på europeisk jord.  

Noe er vi likevel enige om: Når en elev uttaler seg til fordel for Hitler, eller framsetter drapstrusler mot jøder, må det tas tak i resolutt og umiddelbart. Hele skolegangen vår er tilnærmet meningsløs hvis man kan forlate den med slike holdninger. Det gjelder uansett om eleven er muslimsk eller har en annen bakgrunn. En naturlig konsekvens av slike holdninger ville være at eleven selv får se hva det er man uttrykker støtte til. De bør få se Auschwitz. Elever som har uttrykt slike skremmende holdninger, har brutt sammen i gråt foran haugene med menneskehår, briller og barnesko. Det finnes rom for en felles menneskelighet selv bak hat, fordommer og fiendebilder. Vi skal aldri gi våre ungdommer rom til å hate, men vi skal gi dem rom til å utvikle seg.  

Vi trenger frykten noen ganger. Frykten kan være nødvendig for at vi skal ta problemer og trusler på alvor. Ensidige fiendebilder av den typen Storhaug så ofte fremmer, er derimot en del av problemet.