Stormannsgalskapen tar overhånd for Kaizers

Storslagent, men enerverende sistereis fra folkekjært band.

Foto: Paal Audestad.
Foto: Paal Audestad. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: De er aktive på tampen av sin foreløpige karriere, folkekjære Kaizers Orchestra.

I underkant av to år etter første akt går sceneteppet opp for avslutningen av deres mest ambisiøse prosjekt noensinne, trilogien «Violeta Violeta».

Den romantiske tragedien om den dysfunksjonelle familien Violeta, Kenneth og Beatrice, har så langt gitt bandet flere av deres største hits gjennom låter som «Hjerteknuser», «Tusen dråper regn», «Drøm videre Violeta» og «Støv og sand».

Men det er et langt fra like tilgjengelig uttrykk som serveres ved finalen.

«Vol. I» var tradisjonell sjangerblandende Balkan-Kaizers. «Vol. II» var en mer streit rockutgave av bandet. Som om ikke trilogi-prosjektet var ambisiøst nok, er tredje installasjon en pompøs sigøynermusikal.

Hele sju av ti låter er mer enn seks minutter lange, og de åpenbart stormannsgale jærbuene backes av Stavanger Symfoniorkester stort sett hele veien.

De orkestrale arrangementene er effektfulle og kler musikken godt.

Resultatet er storslagent, men kvalitativt varierende og tidvis veldig enerverende.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.