Stormannsgalskapen tar overhånd for Kaizers
Storslagent, men enerverende sistereis fra folkekjært band.
ALBUM: De er aktive på tampen av sin foreløpige karriere, folkekjære Kaizers Orchestra.
I underkant av to år etter første akt går sceneteppet opp for avslutningen av deres mest ambisiøse prosjekt noensinne, trilogien «Violeta Violeta».
Den romantiske tragedien om den dysfunksjonelle familien Violeta, Kenneth og Beatrice, har så langt gitt bandet flere av deres største hits gjennom låter som «Hjerteknuser», «Tusen dråper regn», «Drøm videre Violeta» og «Støv og sand».
Men det er et langt fra like tilgjengelig uttrykk som serveres ved finalen.
«Vol. I» var tradisjonell sjangerblandende Balkan-Kaizers. «Vol. II» var en mer streit rockutgave av bandet. Som om ikke trilogi-prosjektet var ambisiøst nok, er tredje installasjon en pompøs sigøynermusikal.
Hele sju av ti låter er mer enn seks minutter lange, og de åpenbart stormannsgale jærbuene backes av Stavanger Symfoniorkester stort sett hele veien.
De orkestrale arrangementene er effektfulle og kler musikken godt.
Resultatet er storslagent, men kvalitativt varierende og tidvis veldig enerverende.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
