Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Barnevernet

Stormen mot Norge

Stormen mot Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er ikke noe vi kan leve med over tid.

EMD: Historisk sett er Norge blant de beste i klassen. Nå er vi i ferd med å bli en versting. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
EMD: Historisk sett er Norge blant de beste i klassen. Nå er vi i ferd med å bli en versting. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Norge seiler opp som et av landene med flest klagesaker mot seg i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Mandag kunne Dagbladet melde at EMD har tatt hele 32 klagesaker mot Norge til behandling hittil i 2019.

Historisk sett er Norge blant de beste i klassen. Nå er vi i ferd med å bli en versting.

Flesteparten av sakene handler om barnevern. De siste åra er 35 slike saker tatt til behandling i EMD. Hittil har to har ført til fellelse og to til frifinnelse. Trenden er oppsiktsvekkende. Og den juridiske alarmen har gått for lenge siden. Allerede høsten 2016 påpekte et lovutvalg nedsatt av denne regjeringen at norsk lov kan være på kollisjonskurs med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). «Når man sammenholder et svært begrenset samvær og mangel på oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse, kan det reise spørsmål om konvensjonsbestemmelsene om retten til familieliv er ivaretatt. Vi foreslår nye bestemmelser som bedre ivaretar retten til familieliv slik denne er utviklet i praksis fra EMD», uttalte utvalgsleder Christian Børge Sørensen til Dagbladet 17. oktober 2016.

Daværende barne og likestillingsminister Solveig Horne (Frp), uttalte til Dagbladet den gang at det kunne være behov for å se på endringer. Siden har barnevernssakene altså fortsatt å hope seg opp hos EMK. Blant de som har reagert er Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). I årsmeldinger til Stortinget og i høringssvar til forslaget til ny barnevernslov, som nå er under behandling i Barne- og familiedepartementet, har NIM påpekt at det norske lovverket må vurderes i lys av de oppsiktsvekkende og historisk mange sakene som nå er til behandling i menneskerettighetsdomstolen. Forrige uke bestemte også Høyesterett i Norge at fire barnevernssaker skal behandles i storkammer - altså med elleve dommere, mot normalt fem. Alle de fire sakene hevdes å ha berøringspunktet mot dommen i den betente barnevernssaken til den norske barnemora Trude, som i september vant fram i EMD.

Flere politiske partier varsler nå at de ønsker en reform av barnevernet. Det kommende forslaget til ny barnevernslov vil være retninggivende for dette arbeidet, og da vil det være grunn til å stille spørsmål ved om organiseringen er riktig. Psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjerman er blant de som har påpekt at staten bør påta seg et større ansvar, særlig i de mest kompliserte sakene som innebærer tvangsvedtak. Det er avgjørende at det norske politiske systemet tar grep om denne utviklingen, stormen mot Norge i EMD er ikke noe vi kan leve med over tid.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media