Stormen mot vinterpalasset

Seieren fulgte ingens faner til tross for at flere titusener av kommunister og andre demonstranter samlet seg til 1. mai-feiring i selve revolusjonsbyen St. Petersburg i går.

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Stormingen av Vinterpalasset uteble også i år. Det hjelp ikke at kommunisten Ivan Markov og de fleste andre i toget sårt ønsker seg en ny revolusjon. Og det hjalp ikke at det i år er 85 år siden revolusjonen kom til byen, riktignok i oktober, og ikke på 1. mai.

  • Den gang var det en håndfull sammensvorne menn som stormet tsarens vinterpalass og arresterte statsminister Kerenskij, som for lengst hadde sendt tsaren ut av byen.
Så plyndret de palasset og banet veien for at revolusjonslederen Vladimir Lenin kunne proklamere verdens første sosialistiske stat. Resten er som kjent en blodig historie.
  • Det var en underlig forsamling demonstranter som bølget mot Vinterpalasset i går.
Fra en håndfull maskerte ungdommer som smelte av noen kinaputter, tydelig inspirert av kamerater og militante anarkister i vest, til offiserer og krigsveteraner i uniform med utsiden av brystet fullt av medaljer for tro og tapper tjeneste, og innsiden av brystet fylt av raseri over at imperiet de bygde etter krigen, har rast sammen. Og det var eldre kvinner med bilder av diktatoren og massemorderen Josef Stalin, som drømte seg tilbake til gode, gamle dager, slik eldre folk gjerne gjør.
  • Det var slagord om at man bare skal tillate statlige media, slagord som ga jødene skylda for verdens elendighet, og mer relevante slagord mot globalisering.
Sånn viser Russland seg fram i en underlig blanding av framtid og ubehjelpelig fortid på 1. mai-dagen.
  • Men de aller fleste av dem som deltok i gårsdagens demonstrasjon, var helt vanlige mennesker som har god grunn til å synes at livet de siste ti åra har vært for jævlig.
For livet for de fleste står i sterk kontrast til de vakkert opp-pussede sentrumsgatene som strålte av velstand, der demonstrasjonstoget bølget i går. Og det var en annen slående kontrast da foreldre fortalte sine unger at da de var barn, var det obligatorisk å gå i 1. mai-tog, og at man kunne bli straffet på skolen hvis man ikke møtte opp. Hoderystende og vantro hørte de foreldrenes beretninger fra en annen tid. Og akkurat så langt unna er sosialismen i dagens Russland. For det viktigste med 1. mai for folk flest er at det er en offentlig fridag som øl- og vodkaprodusentene ser fram til med forventning.

Mange dro ut av byen og åpnet sine datshaer eller sommerhus uten synlige bekymringer for arbeiderbevegelsens framtid. Og popstjerner på TV mente 1. mai mest var til for å hylle våren.

  • Så er det hele over på plassen ved Vinterpalasset.
Den sovjetiske nasjonalhymnen runger ut av sprukne høyttalere, og demonstrantene samler seg under helt andre faner enn de røde og ranke. For på plassen ved Vinterpalasset har salgsbodene med øl, snacks og mineralvann åpnet for sommeren. Og det var ved parasoller kledd med det fremste av alle kapitalismens varemerker, under Coca-Colas himmel, demonstrantene lesket seg da det hele var over.