LØNNSFORHANDLINGER: Tolvskillingsoperaen fra 1966 med Frank Robert som "Mac the Knife" satte kanskje en slags standard for hvordan en lønnsforhandling ved Den norske Opera skal foregå. Det kan virke slik i dag. Foto: NTb Scanpix
LØNNSFORHANDLINGER: Tolvskillingsoperaen fra 1966 med Frank Robert som "Mac the Knife" satte kanskje en slags standard for hvordan en lønnsforhandling ved Den norske Opera skal foregå. Det kan virke slik i dag. Foto: NTb ScanpixVis mer

Stormen på Svanesjøen

Hele verden må få en lønnsøkning på nærmere en halv million kroner, mener enkefru Carmen som er i harnisk over norsk operasmålighet.

Meninger

Vestre Fagerborg Svake Ordspill og Longdrink Laug (VFSOOLDL) innkalte i går aften til et akutt hastemøte på et hittil ukjent adresse i Oslo. Laugets noble forkvinne, enkefru Carmen, var opprørt, harm og sherrystørst over meldingen om at operadirektør Nils Are Karstad Lysø tjener lusne 1,88 millioner kroner i året — som er en lønnsøkning på fattige 430 000 kroner i forhold til sin forgjenger, sir Tom af Remlov.

Carmen mener årslønnen er altfor lav for en operadirektør som ifølge henne burde ligge skyhøyt på en La Lønns-Scala som er b-kulturnasjonen Norge verdig: «Nu må noen virkelig blåse i den store Tryllefløyten. Vi kan ikke ha det slik at en hardt prøvet operadirektør må låne penger av en blakk Tevye for å ha råd til å reise ned til Sevilla for å barbere seg to gang i uken. Dette er en skam.

Er det virkelig også noen som tror at den flyvende hollender flyr av seg selv? Nei, det gjør den ikke. Bak enhver full hollender står det en direktør på hjørnet av La Traviata med sorgtunge øyne, tiggende om den høye C,» ropte enkefru Carmen ut til forsamlingen som var i en helvetes bakrus etter å ha vært med på et realt haraball i tre døgn, også kalt Fiagros Bryllup.

Men, etter tordentalen vanket det sittende applaus fra laugets tre medlemmer — to med stokk og dren, en med Golden Retriever, hostemozartkuler og lettere nervesammenbrudd. På Kornet som ikke våger, fordi vi ikke har kverulantisk kunnskap nok, å skrive om Storhaug og Rolness — også kalt nasjonens Tristan og Isolde — er i den uheldige situasjon at vi har fått longdrink laugets delikate sakspapirer.

Her sto vedtakene i kø etterfulgt av kjøttmeiskasting tuftet på en nasjonalistisk pols fra Vågå, nøtteknekking og deretter utdeling av de operaansattes pensjonspoeng: «Vi i lauget forlanger nå at vår kulturminister Wildensky slutter å smile, men viser Tannhäuser. Hun kan da ikke bare sprade rundt som en annen prima ballerina. Hun ble valgt av oss — rikfolket — og nå skal vi virkelig ha valuta for Tolvskillingsoperaen, også kalt regjeringen Solberg.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook