Stormfuglen fra vest

Jakob Sande bodde i byen og diktet om grenda. I erindringsboka «Ein storm frå vest» som kommer i dag, minnes Herbjørn Sørebø et møte med sin sambygding på Valkyrie plass, i bensinos og asfaltstøv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Vi skriver 10. august, den dagen «Då Gud heldt fest i Fjaler»:

Eg skal ikkje gløyme kvelden, det var ein augustikveld,

Vårherre heldt fest for folket i Fjaler prestegjeld,

Bergens Stift, som det heitte, - Ytre Sunnfjord Provsti.

Gud unne oss alle nåden når timen vår er forbi.

Det kjente diktet fra 1954 er både selvbiografi og signatur.

I én rytmefast strofe har Jakob Sande klart å favne vestlandsnaturen, Vårherre og døden, og sin egen postadresse.

«Eg vil heim»

For å begynne med det siste: «Hovedstadslivet fikk aldri hans lutt til å klinge,» skriver Kjølv Egeland i Norges Litteraturhistorie. Og det er jo sant, bare vi ikke tar ordene bokstavelig. For Jakob Sande var dikteren som satt bak blendingsgardinene i en firkantet funkisgård i Fredrikstad og skrev om «Det gamle tunet»:

Dei torvtekte gamle husa/stod timra til grunnen traust».

Han bodde midt på Majorstua i Oslo, ved Norges mest trafikkerte gatekryss, og skrev «Det kveldar på Kobbeskjer»: «Eg vil heim (...) Eg vil bort frå det lærde standet/heim til bønder av bondestand.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer