UAVHENGIGHETSDAGEN: Folkevalgte Armando Armas, med opprevet skjorte, ligger nede mens hans kollega Americo De Grazia jules opp av en tilhenger av president Nicolás Maduro i hagen til Nasjonalforsamlinga. Fem folkevalgte og sju funksjonærer ble skadet, mens rundt 300 ble holdt som gisler i seks timer. Foto: AP / NTB Scanpix / Fernando Llano
UAVHENGIGHETSDAGEN: Folkevalgte Armando Armas, med opprevet skjorte, ligger nede mens hans kollega Americo De Grazia jules opp av en tilhenger av president Nicolás Maduro i hagen til Nasjonalforsamlinga. Fem folkevalgte og sju funksjonærer ble skadet, mens rundt 300 ble holdt som gisler i seks timer. Foto: AP / NTB Scanpix / Fernando LlanoVis mer

Venezuela i krise

Stormfull feiring av uavhengighetsdagen

Venezuela feiret uavhengighetsdagen onsdag. Væpnede tilhengere av president Nicolás Maduro stormet inn i Nasjonalforsamlinga og holdt 300 gisler der i seks timer. Men det er ikke alt.

Kommentar

Den første overraskelsen kom tidlig onsdag morgen, før medlemmene av Nasjonalforsamlinga skulle samle seg for å feire landets uavhengighetserklæring fra Spania 5. juli 1811. Det originale dokumentet oppbevares i Palacio Federal Legislativo, midt i hovedstaden Caracas, hvor de folkevalgte holder hus.

SAMMENSTØT: Supportere av sittende president Niclas Maduro stormet nasjonalforsamlingen i Caracas, Venezuela under Uavhengighetsdagen den 5. juli. Video: Scanpix / VTV / Venevision Vis mer

Uten varsel kom visepresident Tareck El Aissami, omgitt av flere ministre, deriblant forsvarsministeren, general Vladimir Padrino López, på besøk i de folkevalgtes hus for å, på sitt vis, hedre det historiske dokumentet. Visepresidenten hold en flammende tale.

- Måtte folket komme til fots til denne salen for å avlegge ed på nytt og påta seg å lede vårt land i framtidige tider til en stor seier. Det er tida for folket, det er tida for de revolusjonære, sa han.

Etter at opposisjonen, samlet i Bordet for Demokratisk Enhet (MUD), vant reint flertall på 112 av de 167 setene i salen i desember 2015, har det vært full strid mellom president Nicolás Maduro og Nasjonalforsamlinga. De to statsinstitusjonene opptrer ikke sammen offentlig, heller ikke på uavhengighetsdagen.

Visepresident El Aissami hadde mer å si. Han advarte «forrædere», og mente med dét flertallet av de folkevalgte, mot de revolusjonære massene som vil komme under flaggene til frigjøringshelten Simón Bolívar og tidligere president Hugo Chávez (1999 til 2013).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammen med visepresidenten sto oberst Bladimir Lugo, som er sjefen for det korpset fra Nasjonalgarden som har ansvar for å verne Nasjonalforsamlinga. I de siste dagene har han blitt kjent gjennom en video som viser ham i krangel med presidenten i Nasjonalforsamlinga, Julio Borges, hvor obersten til slutt knuffer til Borges.

Da El Aissami hadde forlatt stedet, begynte de folkevalgte sin seremoni for å feire 206 års uavhengighet med en tale av historikeren Inés Quintero. Til stede i bygningen var 94 folkevalgte, 108 journalister og 120 ansatte.

Visepresidentens oppfordringer hadde nådd fram til hans politiske meningsfeller som hadde samlet seg utenfor. Ved middagstid, da den offisielle seremonien sluttet, stormet ei gruppe væpnede tilhengere av Chávez og Maduro inn med skytevåpen og køller i hendene, tilsynelatende med hjelp fra Nasjonalgarden som skal vokte bygningen. Lederen for dem var Oswaldo Rivero, kjent som «Mangohodet», programleder i det statlige fjernsynet for et program som skal oppildne seerne til å videreføre revolusjonen til Chávez.

Angriperne gikk løs på parlamentarikere, journalister og funksjonærer. De løp etter ofre som flyktet ut i hagen. Noen ble frastjålet eiendeler. Fem av de folkevalgte og sju ansatte ble skadet. Parlamentarikeren Armando Armas måtte bringes til sjukehus med skader i magen, brystet og et sår i hodet som måtte sys med 20 sting. Ofrenes blodige ansikter gikk rundt i sosiale media. De rundt 300 som var i bygningen ble holdt som gisler.

Samtidig, et annet sted i hovedstaden, som det heter, var det full militær parade i anledning dagen, med president Nicolás Maduro til stede sammen med flere av hans statsråder og representanter for andre statsmakter. Da Maduro der fikk vite hva som foregikk i Nasjonalforsamlinga, fordømte han det og lovte gransking. «Jeg skal ikke være medskyldig i vold», sa han. Ante han ikke hva hans visepresident og andre tilhengere hadde for planer?

Da hadde flere utenlandske diplomater og regjeringer blandet seg inn. Og rundt klokka 18 slapp gislene ut av Nasjonalforsamlinga etter seks timer.

«Mangohodet» la ut i sosiale media video-opptak med vitnemål fra «chavister» som fortalte om hvordan de angivelig ble slått da de tidlig på morgenen ville overrekke et dokument til presidenten i Nasjonalforsamlinga, Julio Borges. Dette skulle tydeligvis rettferdiggjøre angrepet på de folkevalgte fra de væpnede medhjelperne til «Mangoholdet».

Uavhengighetsdagens basketak er enda et bilde på den institusjonelle krisa i Venezuela, og kommer oppå økonomisk og sosial krise. Presidenten har brutt med Nasjonalforsamlinga og bruker sine støttespillere i Høyesterett i kampen mot de folkevalgte. Riksadvokaten, Luisa Ortega Díaz, er nå satt til side av Høyesterett, hun har fått forbud mot å reise utenlands og hennes eiendeler er beslaglagt.

Maduro har kunngjort valg til grunnlovgivende forsamling 30. juli, åpenbart for å sette Nasjonalforsamlinga til side. Dette valget skal ikke følge vanlige demokratiske regler. En tredel av representantene skal velges av «sosiale grupper», som fagforeninger, pensjonister, studenter og andre. Dette har riksadvokat Ortega kalt «statskupp» og «grunnlovsstridig». Hun er en tidligere glødende tilhenger av avdøde Chávez, og det avslører økende splid blant de «bolivarianske revolusjonære».

Nasjonalforsamlinga gjorde mandag et mottrekk ved å utlyse folkeavstemning 16. juli, hvor velgerne skal si ja eller nei til grunnlovgivende forsamling. For å omgå Det Nasjonale Valgrådet, hvor Maduro har sine tilhengere, skal valgurnene plasseres i hver sognekirke, dette for å unngå valgfusk. Opposisjonen i MUD håper å få høy valgdeltakelse og en klar seier i deres folkeavstemning, med tilsvarende lav deltakelse i Maduros valg, der de akter å oppfordre til valgskulk.

Statsmaktene ligger i krig med hverandre, mens folket savner mat og medisiner.