I TRYGGHETSLØYPA: Arbeiderpartiet foreslår trygge strekninger for folk på vei hjem fra byen, med mer politi, mer lys og mindre buskas. Ett av strekkene er Torggata/Maridalsveien. Her går Raymond Johansen sammen med Milla Sandberg Mathisen fra AUF, som selv bor i nærheten.Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
I TRYGGHETSLØYPA: Arbeiderpartiet foreslår trygge strekninger for folk på vei hjem fra byen, med mer politi, mer lys og mindre buskas. Ett av strekkene er Torggata/Maridalsveien. Her går Raymond Johansen sammen med Milla Sandberg Mathisen fra AUF, som selv bor i nærheten.Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Større ambisjoner for et trygt Oslo

Debatten om Arbeiderpartiets forslag til fem trygghetsløyper ut av sentrum har skapt mer støy enn noen kunne forutse. Kritikken er både søkt og urimelig.

Meninger

Debatten om Arbeiderpartiets forslag til fem trygghetsløyper ut av sentrum har skapt mer støy enn noen kunne forutse. Forslaget får god støtte fra Natteravnene og Dixi ressurssenter for voldtatte, men er møtt med ekstreme karakteristikker fra politikere på høyresiden. Kritikken er både søkt og urimelig.

Oslo er en trygg by sammenliknet med de fleste andre hovedsteder, og kriminaliteten går ned. Likevel skjer det uønskede hendelser, særlig i sentrum, på kvelds- og nattetid i helgene. Både kvinner og menn rammes, ja menn kanskje mer enn kvinner. At det fortsatt skjer vold i offentlig rom må byens ansvarlige politikere bekjempe med de tiltakene vi har. Økt politibemanning er viktig, men ikke tilstrekkelig.

Størst kritikk har vi møtt fra Høyre. Partiet som har styrt byen i 18 år ønsker ikke å bli minnet på at noen områder i byen er mer utrygge enn andre. Det er ikke noe vi har funnet på, men noe som kriminalitetsstatistikken til politiet slår fast. Det siste kommer også frem i NRK sin publikumsundersøkelse og i kommunens egen undersøkelse i de bydelene som skal prøve ut trygghetsindeksen. Trygghetsskapende tiltak handler ikke bare om politi. Kommunen har selv mange virkemidler som kan tas i bruk. Å lene seg på økt politibemanning er for passivt. Arbeiderpartiet har større ambisjoner for trygghet i vår by enn det politiet alene kan løse. Vårt forslag om trygghetsløyper handler om å sette inn flere tiltak i de delene av Oslo der det oppleves som utrygt å ferdes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi blir beskyldt for å spre frykt, at forslaget om trygghetsløyper er kjønnssegregerende og at konsekvensen er at de som blir overfalt på andre gater, vil oppleve skyld for ikke å ha gått en av rutene vi foreslår. Mener Høyre at en syklist som blir påkjørt utenfor sykkelveinettet, skal bære skyld — fordi vedkommende ikke valgte en av de få sykkelveiene i byen? Antakelig ikke. Det gjør ikke vi heller. Forslaget gir ingen garanti for at det ikke kan skje noe uønsket. Derimot kan det redusere risikoen for at det gjør det. Vi ønsker naturligvis ikke å redusere innsatsen for en trygg by i resten av Oslo, men øke den ytterligere i de områdene som statistisk sett er mest utrygge.

Vi ønsker å øke tilstedeværelsen, belysningen og bedre muligheten for å komme seg hjem med taxi eller kollektivtransport i områder som oppleves utrygge. Det er et forebyggende tiltak. Et tiltak som også er etterspurt i initiativet Stopp Voldtekt, som ble etablert i 2012. Et av de mange forslagene her var også en trygghetsindeks etter modell fra København. Forslaget møtte mye motstand gjennom et par år fra de borgerlige partiene. Men da Oslopolitiet, etter en studietur til Danmark, sa de var positive og Arbeiderpartiet fikk med seg Frp på forslaget, snudde byrådet og ble med på innføringen i 2013.

Trygghetsindeksen er en kombinasjon av politiets krimstatistikk og årlige spørreundersøkelser blant befolkningen om opplevd kriminalitet og oppfatning av trygghet der de bor. Informasjonen brukes til å styrke innsatsen i de områdene hvor det er behov for det. Høsten 2013 lanserte daværende beredskapssjef Jon Birger Berntsen indeksen, som var basert på informasjon fra undersøkelser og kriminalstatistikk, og som delte byen inn i fem trygghetssoner. Slik kan politiet og kommunen måle hvilke tiltak og hvor mye ressurser de må sette inn i de ulike områdene, alt for å gjøre hovedstaden tryggere.

Publikumsundersøkelsen i de fire prøvebydelene gjort vinteren 2014 viser at sentrumsbeboernes utrygghet i nabolaget er knyttet til å ferdes utendørs på kvelden og natta. Utryggheten på kvelds- og nattetid er større i de østlige sentrumsbydelene, og noe mindre i de vestlige sentrumsbydelene. Utryggheten ved å ferdes utendørs på denne tiden er først og fremst et helgefenomen.

Det er med dette bakteppet at Arbeiderpartiet har lansert 5 konkrete gateløp hvor flere tiltak kan settes inn. Det overrasker stort at byråd Guri Melby mener det ikke trengs tiltak her. Mener hun hele Grønland er og kan oppleves helt trygt nattetid i helgene? Eller Torggata? Hvorfor mener hun det var helt riktig å ansette byvakter på nedre Grünerløkka, men ikke på Grønland? Byrådens uttalelser står i sterk kontrast til det hun selv har lovet å gjøre overfor bystyret. Byrådet har de seneste to årene imidlertid vist liten gjennomføringsevne knyttet til det de har lovet. Vårt forslag er helt i tråd med hva byrådet har uttalt de ønsker å gjøre, bortsett fra at vi har valgt å peke spesifikt på fem ruter, mens byrådet kun har snakket om områder. At byens beredskapssjef også kaster seg på denne retorikken er bekymringsfullt, som tross alt skal iverksette trygghetsindeksen.

Arbeiderpartiet ønsker å gjøre hovedstaden enda tryggere. Vi ønsker å ta folks utrygghet i sentrumsområdene på alvor. Hele Oslo skal oppleves trygt. Noen steder må vi gjøre mer enn andre steder. Det handler ikke om å velge bort noe, men å prioritere opp noe, og å se trygghet som helhet.  Med enkle kommunale tiltak kan vi både forebygge kriminalitet og øke tryggheten. La oss ikke bruke valgkampen til å tolke forslag i verste mening. Vi burde alle ha en ambisjon om å gjøre det vi kan for å få en tryggere by. Vårt forslag er et viktig skritt i riktig retning.