Større av kritikken

- Eminem er jævlig dyktig på det han gjør, mener rapperen Diaz. - Dikt og sangtekster er individets lille stemme, sier forfatteren Håvard Rem. Vi har snakket med dem om de brutale tekstene til den amerikanske artisten Eminem, som spiller i Oslo i kveld.

Marshall Bruce Mathers III, alias Eminem, har solgt åtte millioner plater i USA og 105000 bare i Norge. Tekstene hans handler blant annet om å drepe kona Kim, å voldta mora, dope seg og hate homser. De har fått foreldreorganisasjonen i USA til å tenne på alle pluggene.

Men er han egentlig så farlig?

Skaper oppstyr

- Eminem har sin egen sjanger, og den mestrer han bedre enn noen andre - selv om jeg personlig ikke er noen stor fan av ekstremrapp. Eminems tekster er superkontroversielle, og skaper oppstyr. Men han kan framføre dem med troverdighet; han ser jo ut som en white trash-ungdom som like gjerne kunne vært en Offspring-fan. Og han har appell ikke bare blant rapp-folk, men også blant vanlige ungdommer, sier Diaz, norsk-spansk rapper fra Jessheim.

- Hele Eminem er jo bygd opp rundt alt det som skjer rundt ham, all kritikken og skandalene bidrar bare til å gjøre ham større. Den posisjonen han har er mye på grunn av tekstene. Det er ikke bare for hvem som helst å begynne å rappe om å drepe kona si og stikke kniver opp i bakenden på homofile, men Eminem er så dyktig at han har kredibilitet også i det etablerte rappmiljøet, sier Diaz.

Poesi

Håvard Rem har oversatt sangtekstene til Bob Dylan, Hank Williams og Leonard Cohen til norsk.

- Du kan se på sangtekster som en reaksjon på det som står i skolebøkene, tilbake til Chuck Berrys «School Days». Det var en kjempehit på femtitallet, og en reaksjon på femtitallets seksuelle puritanisme og gammeldagse verdier. Bob Dylan reagerte på det som sto i skolebøkene om krig og militæret og raser, og hvis du leser en skolebok i dag, er jo den en opplæring i politisk korrekthet. Noen blir provosert av det også, sier Rem.

- Dikt og sangtekster er individets lille stemme, hva det ensomme menneske tenker for seg selv er jo poesi. Problemet oppstår av og til når den ensomme tanken plutselig går ut i ti millioner eksemplarer. Men poesien lar seg ikke sensurere. Jeg vil heller ha et samfunn hvor det er plass til individets stemme enn hvor det ikke er det, sier Rem.

- Vi misforstår, påpeker Rem, - hvis vi ikke begriper at også musikkstjerner kan spille en rolle.

- En annen ting er at skjønnlitteraturen aksepterer rollespill. Det er akseptert at Jan Kjærstad gir en jeg-stemme til en drapsmann, og vi må også akseptere at Eminem gir stemme til Slim Shady, eller at Brett Easton Ellis gir stemme til en massemorder.

Ikke avgjørende

Verken Diaz eller Håvard Rem tror at Eminem er farlig, selv om millioner av ungdommer verden over sluker tekstene hans rått.

- Det vil alltid finnes gærne folk som lar seg påvirke, og en artist av Eminems størrelse, som blir omtalt omtrent daglig, vil automatisk ha mange lyttere. Noen begynner kanskje å leve i hans verden, og det er jo ikke nødvendigvis sunt. Eminem er blitt koblet til både drap og selvmord, men jeg tror ikke tekstene er avgjørende. Det kunne like gjerne vært black metal-musikk, sier Diaz.

- Unge mennesker liker energien, men tenker ikke så mye over tekstene. De fleste ytringer i samfunnet er veldig sensurerte, og et eller annet sted må det være rom for det folk tenker inne i seg selv. Det kan godt hende at de tenker feil, men tanker er ikke umoralske i seg selv. Hvis ikke poesien skal ha rom for det poeten tenker, er det heller ikke noe poeng med poesi, mener Håvard Rem.

<B>IKKE FARLIG:</B> Verken Diaz eller Håvard Rem tror at Eminem er farlig, selv om millioner av ungdommer verden over sluker tekstene hans rått. Her med utstyret i orden under konserten i Hamburg tirsdag denne uka.