DEBATT

Debatt: Rasisme

Større tabu å dra fram rasistkortet enn det er å være rasist

Det norske samfunnet baserer seg på individualisme, men jeg blir frarøvet min individualitet. Jeg må servere meg selv på et fat, fordi det kreves av en fremmed som meg. 

Gjensidig respekt: Jeg bryr meg ikke om jeg blir referert til som «svarting» eller «farget». Jeg ønsker bare at nordmenn skal se meg som et likeverdig menneske, skriver kronikkforfatteren. Foto: Privat
Gjensidig respekt: Jeg bryr meg ikke om jeg blir referert til som «svarting» eller «farget». Jeg ønsker bare at nordmenn skal se meg som et likeverdig menneske, skriver kronikkforfatteren. Foto: Privat Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Nok en gang blir offeret som utsettes for rasisme beskyldt for å misbruke rasismebegrepet, og mobberen, blant annet Sylvi Listhaug, får spillerom til å bølle videre. Kjetil Rolness legitimerer denne type mobbing. Med sin avanserte VG-kronikk 21. januar i år, som jeg måtte lese tre ganger for å forstå, legger han fram psykologiske analyser og annet avansert dilldall.

Rolness, la oss kalle en spade for en spade: Du prøver å avmakte meg, og frata meg min rett til å si ifra når jeg blir mobbet. Slutt!

Nesten alle erfaringer jeg har hatt med etniske nordmenn har vært positive. Likevel er det ofte en undertone om at jeg tilhører en annen gruppe, og jeg må nesten alltid redegjøre for min tilhørighet. Det er sikkert rimelige grunner til det. Anja Leela Hageler skriver i et debattinnlegg i VG at det er fordi nordmenn er nysgjerrige. Jeg er brun med mørke trekk og heter Nesteren, så jeg forstår det.

I møte med nye mennesker spør folk hva jeg heter, og opphavet mitt er det neste spørsmålet. Jeg svarer Oslo med et smil, fordi jeg har hørt at hjemmet er der hjertet ligger, og mitt hjerte ligger i Norge, især i Oslo. Motparten aksepterer aldri svaret og insisterer på mitt egentlige opphav.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer