Debatt: Asylpolitikk

Storskog endret asylpolitikken

Med endringer i regelverk og praksis fra november 2015 har norske myndigheter med viten og vilje utestengt flyktninger fra rettigheter de har etter internasjonale konvensjoner.

TOMT: En avtale med russiske myndigheter om at ingen asylsøker uten visum til Norge eller Schengen skulle slippe fram til den norske grensa har resultert i at det fra 30. november 2015 knapt har kommet en eneste asylsøker over grensa ved Storskog. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
TOMT: En avtale med russiske myndigheter om at ingen asylsøker uten visum til Norge eller Schengen skulle slippe fram til den norske grensa har resultert i at det fra 30. november 2015 knapt har kommet en eneste asylsøker over grensa ved Storskog. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer
Meninger

Det er i dag tilnærmet umulig for flyktninger å søke beskyttelse ved den norsk-russiske grensa på Storskog, selv om Russland ikke kan regnes som et trygt tredjeland for flyktninger.

NOAS og Helsingforskomiteen utgir i dag to rapporter som dokumenterer at både Norge og Russland undergraver asylinstituttet og bryter FNs flyktningkonvensjon, og at mye skyldes endringer som kom i kjølvannet av de nesten 5500 asylsøkerne som kom over Storskog høsten 2015. Vi oppfordrer regjering og storting til å gjenåpne asylinstituttet ved den norsk-russiske grensa, og å omgjøre lovendringer som i dag gjør det mulig å avvise asylsøkere til tredjeland hvor de ikke har reell tilgang til asylprosedyre og flyktningstatus – slik tilfellet er i eksempelvis Russland.

Ved den norsk-russiske grensa er Norge et nordlig førsteland for det europeiske Schengen-grensesamarbeidet. I tråd med ansvarsfordelingen innen Dublin-systemet har Norge ansvar for å behandle asylsaken til alle søkere som registreres med Norge som sitt europeiske førsteland. Norske myndigheters «løsning» for å unngå å bli et slags «Hellas i nord», var en omskrivning og oppsmuldring av vårt nasjonale ansvar for mennesker på flukt. Norges generalkonsul i Murmansk hevdet overfor NTB tidlig i november 2015 at asylsøkerne som kom over Storskog var «migranter med en eller annen form for oppholdstillatelse i Russland» som «skiller seg fra flyktninger med reelt beskyttelsesbehov».

Fakta sier imidlertid noe helt annet: Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) kom 5464 asylsøkere over Storskog i 2015. Antallet utgjorde 17,5 prosent av de 31 150 personene som søkte asyl i Norge det året. De to største gruppene som kom over Storskog var fra Syria og Afghanistan, begge land herjet av krig og konflikt. Bare 679 personer, eller 12 prosent, hadde noen form for oppholdstillatelse i Russland.

For å unngå at Norge skulle bli et første asylland ved Schengens yttergrense i nord, foreslo regjeringen flere dramatiske, midlertidige lovendringer. Endringsforslagene kom til Stortinget fredag 13. november, og ble vedtatt påfølgende mandag. Uten noen form for høring – og i strid med kjent informasjon fra Landinfo og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) – vedtok stortingsflertallet at Russland var å regne som et trygt tredjeland. Norske myndigheter kunne avvise realitetsbehandling av søknader fra asylsøkere som kom til Norge via Russland, dersom personen ikke ble forfulgt i Russland. Det skulle ikke lenger være noe krav for avvisning av realitetsbehandling i Norge, at personen kunne få en søknad om beskyttelse behandlet i tredjelandet. De fleste av de midlertidige hastebestemmelsene fra 2015 ble gjort permanente i november 2017.

Det ble i tillegg inngått en avtale med russiske myndigheter om at ingen asylsøker uten visum til Norge eller Schengen skulle slippe fram til den norske grensa. Avtalen har resultert i at det fra 30. november 2015 knapt har kommet en eneste asylsøker over grensa ved Storskog. Det er imidlertid ingen enighet mellom Norge og Russland om ansvarsdeling for at asylsøkere faktisk får tilgang til asylprosedyre og mulig flyktningstatus. I praksis opptrer begge land i strid med sine forpliktelser etter flyktningkonvensjonen. Det er alvorlig.

I Russland finnes en formell, men ikke en reell mulighet til å oppnå beskyttelse som flyktning. Blant problemene er manglende tilgang til asylprosedyre, ubegrunnede avslag, ineffektiv klageordning, korrupsjon og vilkårlighet. Asylsøkere risikerer arrestasjon, internering og utvisning i alle stadier av asylprosessen. Gjeldende lov fra 1997 har ingen bestemmelser som direkte forbyr retur til risiko for forfølgelse i opprinnelseslandet personen flyktet fra (refoulement). Asylsøkere som tar seg inn i landet uten riktige dokumenter, risikerer også fengselsstraff. Et klart brudd på flyktningkonvensjonen, som forplikter stater til ikke å straffeforfølge personer som tar seg illegalt inn i et land for å kunne søke om beskyttelse.

I desember 2014 var bare 808 personer registrert med flyktningstatus i Russland. I oktober 2017 var antallet registrerte flyktninger redusert til 589. Bare to syrere var registrert med flyktningstatus. I perioden 2013-2017 har mellom 1200 og 1300 syriske flyktninger årlig blitt innvilget midlertidig beskyttelse, en tillatelse som må fornyes årlig. Svetlana Gannusjkina, leder for den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Civic Assistance Committee, kommenterte overfor Al-Jazeera i januar 2018 at det «ikke er vanskelig for syrere å få flyktningstatus i Russland. Det er faktisk umulig.»

Russland er igjen i stigende grad et flyktningproduserende land. Innstramminger av grunnleggende friheter til stadig flere grupper i samfunnet bidrar til et økende antall russiske flyktninger til Europa. To eksempler som viser dette er forbudet mot aktivitet fra Jehovas vitner og grove menneskerettighetsbrudd mot sårbare grupper i Tsjetsjenia. Mangler de visum til Norge, er de i dag utestengt fra å søke beskyttelse ved den norsk-russiske grensa ved Storskog.

Med endringer i regelverk og praksis fra november 2015 har norske myndigheter med viten og vilje utestengt flyktninger fra rettigheter de har etter internasjonale konvensjoner. For regjering og storting burde det bekymre hvordan tiltakene svekker Norges troverdighet i internasjonalt arbeid for å styrke grunnleggende menneskerettigheter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.