Storslagen kulturarv

- Praktfull? Ja, visst er den det. Og det var også meningen, sier Stephan Tschudi-Madsen, redaktør av en storartet bok om et storartet tema: «Vår nordiske verdensarv». Den viser Nordens 18 utvalgte kultur- og naturminner, blant de i alt 506 på UNESCOs World Heritage List.

For å ta selvskrytet først: Norge presenteres gjennom fire: Urnes stavkirke, Bryggen i Bergen, bergstaden Røros og helleristningene i Alta.

- Nå mangler vi bare en norsk fjord, sier Tschudi-Madsen og blar sultent i boka. Den ble ferdig fra trykkeriet natta før vårt møte, og Tschudi-Madsen ser den nå for første gang.

- Den er blitt akkurat så fin som vi hadde håpet, sier han, og her skal ikke i første omgang leses, man skal se.

Forfatter og fotograf av herlighetene er Leif Anker og Ingalill Snitt, en fotograf som pleier detaljene så vel som storheten i motivene. Hun har tatt alle bildene, Anker har skrevet all tekst, bortsett fra forord og introduksjon. Noe av hensikten var at alt skulle sees av ett par øyne og teksten formidles av én person.

Den lekkert anrettede boka er et samarbeid mellom vernemyndighetene i de nordiske land og gis ut av KOM forlag - en varig dokumentasjon av fortida.

Fire på listen

- World Heritage List spenner fra pyramidene til Urnes stavkirke og over flere årtusener, sier Tschudi-Madsen, forhenværende riksantikvar og tidligere visepresident i World Heritage Committee.

- Det er i år 25 år siden konvensjonen ble vedtatt. Det var den voksende materialiseringen og ødeleggelsen av naturen som var utgangspunktet for å beskytte verdens natur- og kulturminner. I USA var man mest opptatt av naturen, mens Frankrike ville ha med kulturen, og ikke før var det sagt før pyramidene og Versailles ble med. I Norge ble konvensjonen ratifisert i 1975, og tidlig på åtti-tallet hadde Norge fått sine fire på listen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi har fire, men hvilke andre norske kulturminner burde også være med?

- Vi mangler faktisk bare, synes jeg, at Norge, fjordlandet framfor alle, får med en norsk fjord, og da må det bli deler av Sognefjorden. Men man skal være klar over at det medfører store bindinger å komme med på listen. Man kan ikke etterpå smelle opp en fabrikk i nærmiljøet. Oraklet i Delfi kom i første omgang ikke med fordi man hadde byggeplaner i nærheten. Regjeringene må gi massive garantier.

Ålesund

Listen henger så høyt at det ikke er sannsynlig at Norge får med så mye mer, muligens kunne Ålesund komme med som jugendby.

- Din favoritt blant bokas utvalgte, og du har ikke som bergenser lov å si Bryggen i Bergen?

Tschudi-Madsens øyne kjæler med praktboka, han tenker, blar.

- Ikke lett å velge, men jeg tror det må bli hansabyen Visby på Gotland. Se, er det ikke vidunderlige bilder!

PRAKT: -Er ikke boka blitt vidunderlig? sier Stephan Tshudi-Madsen, redaktør av «Vår nordiske verdensarv» og viser sin favoritt, hansabyen Visby på Gotland.