SPARER IKKE PÅ KRUTTET: Sivert Høyem «solodebuterer på ny» med «Moon Landing», hans tredje plate utenom Madrugada. Foto: Steinar Buholm
SPARER IKKE PÅ KRUTTET: Sivert Høyem «solodebuterer på ny» med «Moon Landing», hans tredje plate utenom Madrugada. Foto: Steinar BuholmVis mer

Storslagent fra Sivert

Høyems første post-Madrugada-plate er raus, overskuddspreget og brautende selvsikker.

||| ALBUM: Sivert Høyem sparer ikke på kruttet på det som teknisk sett er hans tredje soloplate, men som oppi hodet på opphavsmannen kanskje føles som den egentlige solodebuten.

Stort sett lettere i steget, mer åpent og litt mindre dunkelt enn slik vi kjenner ham fra Madrugada, samtidig er han mer av en popmann her enn på de to folkflørtende Sivert Høyem & The Volunteers-skivene. Og det er et utmerket utgangspunkt for Høyem, som ikke bare understreker nok en gang at han har Norges mest suverene rockstemme, men som også har skrevet låter som ikke bare viser det, men som avslører at den har enda flere dimensjoner.

Mest av alt er «Moon Landing» et rikt, overskuddspreget stykke panoramarock, lettlikelig og digert, men også med en bredbent, nesten brautende stolt positur. Det er ei plate som vet den er bra, som vet at den kan sin rockklassisisme på fingrene. Derfor kan den også tillate seg den herlig arrogante manøveren å legge et nesten ni minutter langt spor først på albumet.

Men så er også åpningslåta «Belorado» et statement med instant karisma, en låt hvor Høyem og hans herlige samling medsammensvorne (kjernen er Cato Salsa, trommisen Børge Fjordheim og Soundtrack of Our Lives-bassist Kalle Gustafsson) setter tonen for hele albumet med å innta et fristende crossovermåltid av «Sweet Child O'Mine», R.E.M., Bob Dylan, Tom Petty og Television, spilt med et selvgodt smil om munnen og en fresende glede i fingrene.

Som man ser og hører, fargepaletten er en litt annen enn den var i Madrugada, men ellers er det like storslagent, like stilsikkert, like elegant gjort. Slik er også førstesingelen «Moon Landing» representativ for denne lysheten.

«Moon Landing»

Sivert Høyem

5 1 6
Plateselskap:

Hektor Grammofon/Universal

Se alle anmeldelser

Resten av albumet innfrir også, og venter til siste halvdel («Shadows/High Meseta», for eksempel) med å gå ned i de mørke kjellerrommene som stemmen hans ellers trives så godt i.

Men da har han også fridd til et bredt publikum på en så inviterende måte at de sikkert gladelig blir med ned en tur likevel.

Storslagent fra Sivert