Storslått Annie

70-tallsmusikal nære på en parodi av seg selv, reddet av spilleglade unger og Elsa Lystad.

MUSIKAL: Den hyperamerikanske supersuksessen «Annie» er tilbake 13 år etter Norgespremiere og publikumsuksess. Bakmennene er de samme: Instruktøren Daniel Bohr og produsent Christian Lange. Og fenomenet «Annie»s kassasuksess som tegneserie, musikal og film er forlengst fastslått en gang for alle. Den beste nyheten er at Elsa Lystad også spiller samme rolle som sist. I nøkkelrollen som Miss Hannigan lager hun et både spill levende og innsiktsfullt tragikomisk portrett av bestyrerinnen på barnehjemmet til de foreldreløse. Hva denne nyoppsetningen hadde vært uten hennes og barnas lekelystne spille- og danseglede bør man nok ikke dvele for lenge ved.

Storslåtte ensemblenummere avløser hverandre, alle spilt flatt frontalt, de fleste med overtydelig typetegning i mimikk og gestekulering. Noen reddes av Svenn Berglunds stilrikige koreografi, andre av Charles Strouses musikk i Øivind Westbys arrangementer. Og mens scenografien er heller anonym, gir Kristian Vang Rasmussens kostymer ofte avgjørende bidrag til miljøskildringen enten det dreier seg om de forlatte småpikene på barnehjemmet, mangemillionæren «Daddy Warbucks» og hans hoff eller kveldens sleipe skurker. Og det trengs, for menneskestoffet er heller minimalt i denne storformat-musikalen.

Elsa Lystad får maksimalt ut av sin sammensatte, ustyrlige og ulykkelig bestyrerinne, og Marianne Krogness har både stil og varme som snill og generøs sekretær for Morten Rudås millionær-Daddy. Rudå tar ut sin millionær i sang mer enn i samspill, og er som de fleste andre litt for ofte ute på karrikatur. Karl Sundby og Jannecke Foss Øinæs' skurkepar frisker opp som revyskurker i sentimentalitetsausen. Gjennom hele kvelden er Tomine Malmquist Harkets Annie et lyspunkt. Rørende, ja, men som alle de andre scenebarna har hun bakkekontakt og smittende glede av hva hun gjør. Flott innsats.

<B>PREMIERENERVER:</B> Mens kveldens Annie ble spilt med både liv og lyst av Tomine Mamquist Harket, var hunden som vennen Sandy tydelig preget av stundens alvor.