BANK ELLER BUTIKK: Det er sus over norsk bankhistorie. Desto mer fislete blir våre bank-i-butikk, skriver artikkelforfatteren. Foto: Harriet Eide
BANK ELLER BUTIKK: Det er sus over norsk bankhistorie. Desto mer fislete blir våre bank-i-butikk, skriver artikkelforfatteren. Foto: Harriet EideVis mer

Storslått bankhistorie

Nei, vi gaper ikke for høyt. Sentralen, Oslos nye arena for kunstnerisk utfoldelse og opplevelser, er simpelthen storslått.

OVERVELDENDE. Og det først og fremst takket være Sparebankstiftelsen DNB som har overlatt den staselige bankbygningen fra 1901 i Øvre Slotts gate 3 til kreative kulturkrefter. Og fascinerende nok, det er tredje gang fortidas bankpalasser i Oslo fylles av kultur. I 1907 sto Norges Banks nye hovedsete ferdig på Bankplassen i arkitekt Ingvar Hjorths mektige jugendbygning. 80 år seinere flyttet Norges Bank ut og Samtidskunstmuseet inn etter arkitektene Fosse og Aasens ominnredning. En stor begivenhet i norsk kulturliv, og den første direktøren, Jan Brockmann, gjorde museet til en viktig kunstarena. Men Oslo hadde en enda eldre bankbygning som også skulle bli sentral i vår tid:

DEN ALLER FØRSTE Norges Bank fra 1828, skapt av vår første, store arkitekt Christian Grosch. Og som sammen med Sverre Fehns sobre tilbygg nesten 200 år seinere ble det vakre Arkitekturmuseet. Til tross for politikernes langvarige nøling. Strategisk arbeid av professor Rune Slagstad og stor donasjon fra Jens Ulltveit-Moe måtte til.

DENNE FØRSTE Norges Bank er ikke bare berømt for slående arkitektur og penger. Det er Ole Høiland som på folkemunne har gjort banken minneverdig. Han ble viden kjent da han i 1835 brøt seg inn i bankhvelvet og seinere rømte fra Akershus, der han ble fengslet. Høiland fikk med seg 64000 daler, tilsvarende 12 millioner i vår tid, bankran-rekord inntil Nokas-ranet.

DENNE UKA ble Sentralen innviet i Christiania Sparebank, den tredje historiske banken i Oslo som vil bli et nytt midtpunk kulturlivet. Flere hundre involverte feiret mange års arbeid. Fra denne helga slipper allmuen til. Og ordet er bevisst valgt.

DA CHRISTIANA Sparebank i andre lokaler ble etablert i 1822, var banken den eneste i hovedstaden som var åpen for allmuen, som opprinnelig betyr folket i sin helhet. Christiania Sparebank, som finansierte Nasjonalgalleriets midtparti 1881, danner grunnlaget for dagens DNB. Gjennom Sparebankstiftelsen fortsetter banken som sosial aktør og raus giver til kultur.

NOEN HUNDRE millioner er brukt til omskape arkitekt Henrik Nissens bankpalass fra 1901 til Sentralen, Oslos nye stolthet. Nydelig og rått restaurert og ombygd av KIMA Arkitektur og Atelier Oslo i nært samarbeid med byantikvar Janne Wilberg.

DET ER IKKE spart på noe. Seks kunstnere står for utsmykningen; Hanna Friis, Camilla Løw, Are Mokkelbost, Marius Dahl, Jan Christensen og Vanessa Baird. Det blir restaurant, kafé og bar med kokkene Tom Victor Gausdal, Anders Braathen, Stian Floer og Even Ramsvik, daglig åpne for publikum. Fem forskjellige scener der orkestre, dansere og andre kunstnere skal utfolde seg. Totalt 12000 utsøkte kvadratmeter, også med vel 300 kontorplasser. Det er ikke måte på. Vi har ikke hatt noe liknende i Oslo.

ALLER GJEVEST er storsalen, der også fattigfolket var velkommen. Da Sparebanken åpnet var det nettopp som en institusjon som skulle bekjempe fattigdom. Vi er omgitt av søyler og marmor. Her sto skrankene dit småsparerne kom første gang for snart 120 år siden. De må ha følt ørlite andakt. Det må ha vært stort for arbeidsfolk som tjenestefolk å stå i den himmelhøye salen og vente med sin lille kapital.

DET ER SUS over norsk bankhistorie. Desto mer fislete blir våre bank-i-butikk.