Storslått bankhistorie

Nei, vi gaper ikke for høyt. Sentralen, Oslos nye arena for kunstnerisk utfoldelse og opplevelser, er simpelthen storslått.

BANK ELLER BUTIKK: Det er sus over norsk bankhistorie. Desto mer fislete blir våre bank-i-butikk, skriver artikkelforfatteren. Foto: Harriet Eide
BANK ELLER BUTIKK: Det er sus over norsk bankhistorie. Desto mer fislete blir våre bank-i-butikk, skriver artikkelforfatteren. Foto: Harriet Eide Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

OVERVELDENDE. Og det først og fremst takket være Sparebankstiftelsen DNB som har overlatt den staselige bankbygningen fra 1901 i Øvre Slotts gate 3 til kreative kulturkrefter. Og fascinerende nok, det er tredje gang fortidas bankpalasser i Oslo fylles av kultur. I 1907 sto Norges Banks nye hovedsete ferdig på Bankplassen i arkitekt Ingvar Hjorths mektige jugendbygning. 80 år seinere flyttet Norges Bank ut og Samtidskunstmuseet inn etter arkitektene Fosse og Aasens ominnredning. En stor begivenhet i norsk kulturliv, og den første direktøren, Jan Brockmann, gjorde museet til en viktig kunstarena. Men Oslo hadde en enda eldre bankbygning som også skulle bli sentral i vår tid:

DEN ALLER FØRSTE Norges Bank fra 1828, skapt av vår første, store arkitekt Christian Grosch. Og som sammen med Sverre Fehns sobre tilbygg nesten 200 år seinere ble det vakre Arkitekturmuseet. Til tross for politikernes langvarige nøling. Strategisk arbeid av professor Rune Slagstad og stor donasjon fra Jens Ulltveit-Moe måtte til.

DENNE FØRSTE Norges Bank er ikke bare berømt for slående arkitektur og penger. Det er Ole Høiland som på folkemunne har gjort banken minneverdig. Han ble viden kjent da han i 1835 brøt seg inn i bankhvelvet og seinere rømte fra Akershus, der han ble fengslet. Høiland fikk med seg 64000 daler, tilsvarende 12 millioner i vår tid, bankran-rekord inntil Nokas-ranet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer