Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Sondre Lerche - «Patience»

Storslått bruddalbum

Sondre Lerche synger om livet og kjærligheten - tilegnet ekskjæresten.

TÅLMODIG MANN: «Patience» er tittelen på Sondre Lerches niende album, som ble påbegynt i New York for seks år siden og sluttført i Bergen. Foto: Jen Steele
TÅLMODIG MANN: «Patience» er tittelen på Sondre Lerches niende album, som ble påbegynt i New York for seks år siden og sluttført i Bergen. Foto: Jen Steele Vis mer

ALBUM: Sondre Lerche (37) har brukt tida godt i korona-tida, men innspillingen av det som er blitt «Patience», tredje del av trilogien som startet med «Please» (2014) og «Pleasure» (2017), begynte allerede for seks år siden. Han lever definitivt opp til tittelen, for tålmodighet har han!

«Patience»

Sondre Lerche

5 1 6

Pop/rock

2020
Plateselskap:

Act Entertainment

«Fengende og ambisiøs kammer-pop.»
Se alle anmeldelser

Det er det lurt å ha som lytter også. Albumet kan etterlate et noe «forvirrende» uttrykk ved første lytting, mest fordi det er vanskelig å skjønne helt hvor han vil. Men - du får betaling etter hvert! Sondre veit hva han gjør!

Oppbruddslåter

Med et tidsspenn på seks år er kanskje ikke «Patience» et reint bruddalbum, sjøl om det er fristende å tro det på grunn av bruddet med Linnéa Myhre, som, har vi fått vite, skjedde for en god stund siden - sjøl om de likevel bodde sammen. «Please», som ble gitt ut etter at han ble skilt i 2014, var et skilsmissealbum. Og om dette ikke er det, er det kanskje hans «midtlivskrisealbum»? Han ønsket ihvertfall å lage et lindrende album. Og - det er dedisert til Linnéa.

«That's All There Is» kan tolkes som en oppbruddslåt, men er mer enn det. Da er jeg mer sikker når det kommer til den såre og forsonende - og vakre - kjærlighetssangen «Why Would I Let You Go» og låten med den finurlige tittelen «You Are Not Who I Thought I Was». Og hva med «I Can't See Myself Without You»?

På spørsmål fra A-magasinet om noen av låtene handler om eksen, svarer han:
– Det er ikke unaturlig å anta at den på forskjellige måter knytter seg til livet mitt og menneskene jeg bryr meg om eller omgir meg med.

Catchy

«You Are Not Who I Thought I Was» har alt du ønsker i en catchy poplåt, og er høydepunktet her ved siden av den behagelige balladen «Are We Alone Now», der Kjetil Møster bidrar på saksofon. Her gjør Sondre opp status: «Are we alone now? / We always were / Yor are the person I have met I most prefer / But we're not match for the small fact we are both alone.»

Bok

Lerche ga på nyåret ut essaysamlingen «Alle sanger handler om deg», en slags musikalsk minnebok, og da han satt i karantene i Oslo etter at han kom hjem fra basen i Los Angeles var han en av de første artistene som spilte koronakonsert på «Brakkesyke 2020». Seinere har han også spilt konserter, blant annet en tv-konsert med KORK, med noen få publikummere. Sangene på «Patience» ble prøvd ut på en klubb i West Hollywood før han forlot L.A.

Ambisiøst

«Patience» minner om de to første platene i trilogien og er et ambisiøst prosjekt. Lekent er det også. Det kan høres litt ut som Beatles på sitt mest konseptuelle eller Beach Boys på sitt mest tilbakelente. Oppholdet i L.A. har nok også gitt ham litt Laurel Canyon-vibber. Det er dessuten lett å høre at Sondre er stor fan av poporiginalen og -eksentrikeren Paddy McAloon alias Prefab Sprout, og tankene går også til et annet britisk band, Talk Talk.

Lerche tester ut nye formater, og denne gang er det nærliggende å tenke i retning kammer-pop og orkestrert pop med et anstrøk av ambientmusikk, med heftig bruk av keyboards, harpsichord og vibrafon m.m. Chris Holms bassing på åpningslåten «Patience» er for øvrig den mest frenetiske jeg har hørt i en poplåt på det jeg kan huske. Låten er rart skrudd sammen, litt som en Talking Heads-låt. Lystige «Why Did I Write The Book Of Love», med liflige fløytetoner, har noe bacharachsk over seg. Men det er balladene som er gullet på dette albumet, og Sondre synger dem med stor grad av innlevelse.

Veteranhjelp

Albumet er i hovedsak spilt inn i Bergen, med faste bidragsytere som nevnte Holm, Alexander von Mehren (tangenter) og Dave Heilman (trommer) - mens kjenningene Kato Ådland og Matias Tellez har produsert noen låter hver i tillegg til Lerche sjøl. Det intrikate strykearrangementet til mer eksperimentelle «Put The Camera Down», som bryter med strukturen på resten av plata, har han fått av veteranen Van Dyke Parks og spilt inn i New York allerede i 2014. Han får det til. Sondre.

Det tok seks år å få ut akkurat den. Det er patience, det!

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!