TERNINGKAST 6: Dagbladets anmelder kan ikke få gitt «Søstre» nok ros.
TERNINGKAST 6: Dagbladets anmelder kan ikke få gitt «Søstre» nok ros.Vis mer

Storslått film fra vår tids største filmskaper

Suverene «Søstre» viser at krevende terreng bærer lengst.

FILM: «Det er litt bratt, men det er en snarvei», forsikrer den fotballspillende, lettbente lillesøsteren sine tre svartkledde storesøstre i høye hæler, med sekker og vesker snublende på vei opp skråninga til utsikten over den fraværende farens begravelse. Den japanske mesteren Hirokazu Koreedas familieforening stikker ut livets bratte snarveier, til fortrolige møter med andre i virkelige relasjoner, der utsikt møter innsikt. Disse snarveiene er tyngre enn omveiene, men viser at krevende terreng bærer lengst.

Følelsers form Filmen fargelegger og beveger Akimi Yoshidas tegneserie «Umimachi diary». Uten brodden fra tidligere filmer er filmen et måteholdent melodrama som triller og tørker tårer i samme bevegelse. Filmen respekterer den andres rom — både karakterenes og tilskuerens — og er et godt sted å være.

Det nyanserte spillet skyldes blant annet personinstruksjonen, og Koreeda er en menneskekjenner som forstår følelser og hvordan de formes, hvordan vi forsøker å holde dem tilbake, og hvordan de likevel pipler frem. Hvem andre skildrer uten kliss det gode, det vakre og det varme? Filmen ga meg gåsehud og gråt — først av tematikken, ikke lykke, men liv; så av filmkunsten, åpenbaringen av et vesentlig verk.

Vende seg mot Bildepoesien er neddempet, men ikke dvelende: Et hode løftes fra en pute, og kameraet forblir et sekund ved søkket laget i puta. Gulvnære, langsomme kamerakjøringer beveger seg mot høyre eller venstre, men med blikket fastholdt av det som tilsynelatende forlates. Her forenes stilistisk de to japanske mesterne Ozu og Mizoguchi — kjent for sine statiske og bevegelige kamerainnstillinger — i et poetisk forløst uttrykk av det tvetydige i nære relasjoners samtidige tilnærming og tilbaketrekking.

Ydmykt stillferdige fraværsbetraktninger som «Maborosi», «After Life», «Nobody Knows», «Still Walking», «Like Father, Like Son» og «Søstre» gjør Koreeda til vår tids fremste filmskaper. Jeg tipper Gullpalme til våren.

«Søstre»

6 1 6
Regi:

Hirokazu Koreeda

Orginaltittel:

«Umimachi Diary»

Se alle anmeldelser