Storslått og moralsk

Romanen «Spor» utgjør tredje og siste bind i Bengt Calmeyers store hundreårsprosjekt. Historisk-politiske romantrilogier er sjelden kost, kanskje fordi tida har løpt fra dem. Men Calmeyer er i alle fall en habil forteller.

Ideologisk prosjekt

Det handler om utviklingen av det moderne Norge i forrige århundre, om framtidstro og sosial utjevning, om brutte illusjoner, krig og fred, solidaritet og profittjag. Og viktigst av alt, om kampen mellom sosialismen og det forfatteren kaller «den iboende fascisme i samfunnet vårt». Det er dette alt dreier seg om, direkte og indirekte, både før og etter annen verdenskrig.

Calmeyers trilogi er derfor noe så sjeldent som et grunnleggende ideologisk prosjekt. I alle de elleve kapitlene fra 1898 og fram til 1999, med separate handlingsforløp som likevel er nært forbundet, møter vi mennesker som tvinges til å ta stilling. Mellom mot eller feighet, egoisme eller fellesnytte, kort sagt mellom rett og galt. Alt er ikke svart-hvitt, men det er liten tvil om hvor sympatien ligger.

Kunnskapsmettet bok

Vi forstår at det gjelder å se opp for reaksjonære, udemokratiske krefter, enten de kommer til syne gjennom den svenske adelens stormaktsambisjoner for hundre år siden, gjennom hemmelig politisk overvåking, eller i skikkelse av hatefulle, unge skinheads av i dag. «Hundreårsromanen» er for øvrig forfattet i nært samarbeid med krigsveteran og tidligere landssviketterforsker Odd Nilsen, som også spiller en rolle i boka. Dette grepet fungerer godt.

«Spor» er velskrevet, elegant komponert og positivt overveldende i sin kunnskapsmengde. Videre framstår den for denne leseren som et tydelig moralsk dokument, med et visst gammelmodig tilsnitt.

Dette siste vedrører i og for seg ikke bokas kvalitet. Betrakt det heller som en generasjonsmessig pekepinn. Hundreårsromaner er nok ikke for alle.